GAMMEL: Jorden er faktisk gammel, livet har faktisk blitt til gradvis, og menneskeheten er faktisk en del av denne historien, skriver innsenderen.  Foto: NOAA, NASA, Ap Photo / NTB scanpix

Evolusjon og gamle tryllekunster

onsdag 25. juli 2018

Samfunn

«Tryllekunstene» som kreasjonister bruker: bortforklaringer av hele evolusjonsprosessen, er enkle leketøy for de som vil latterliggjøre gudstroen.

Jeg ser at det har kommet to reaksjoner i Dagen på mitt innlegg (12.6.) om de stadige tryllekunstene for å bortforklare evolusjonen.

Tore Svane mener 19.6. at vi må skille mellom mikromutasjoner og makromutasjoner, og hevder med Tveter som kilde at det bare er de siste som kan føre til at det skapes nye arter.

For det første er dette ikke riktig. De fleste artsdannelser begynner med at det oppstår en hindring i naturen som gjør at to bestander av samme art ikke kan utveksle gener lenger, og dernest fører en rekke «mikromutasjoner» til at naturlig seleksjon kan bli så forskjellig i de to adskilte bestandene at de utvikler seg til ulike arter. Dette er den vanligste årsaken til at de finnes flere arter av troster, meiser, biller, kattedyr og så videre.

Dernest kjenner vi til noen «makromutasjoner». Biologer bruker ikke disse uttrykkene makromutasjoner og mikromutasjoner, men jeg tror jeg forstår hva Tore Svane mener: veldig omfattende mutasjoner som gjør at avkommet er genetisk sett betydelig forandret i forhold til foreldrene.

De største mutasjonene vi kjenner til er fordoblinger av hele arvematerialet. I alle dyreceller er det et dobbelt sett av kromosmer: et fra far og et fra mor. Under dannelsen av kjønnscellene skjer det en reduksjon slik at hver kjønnscelle bare har en kopi av hvert kromosom.

Når to kjønnsceller smelter sammen får så det nye individet dobbelt sett igjen. Men dersom det ved en feil ikke skjer en slik reduksjonsdeling i kjønnscellene, vil et avkom kunne få dobbelt opp av alle gener.

Dette har skjedd ganske ofte i evolusjonen av de grønne plantene, men bare noen få ganger i dyreriket. I evolusjonen frem mot pattedyrene har det skjedd to ganger, og resultatet er en stor økning i antall arter på kort tid. Hos beinfisker har det skjedd flere ganger, og er trolig den viktigste grunnen til at det finnes så mange flere arter av fisker enn av pattedyr, fugler og krypdyr.

Men den store mengden nye arter etter en slik «makromutasjon» skyldes at den åpner for veldig mange forskjellige «mikromutasjoner» deretter.

Tore Svane påpeker deretter med beklagelse at evolusjonsteorien brukes til «ateistisk propaganda». Det er nok riktig, men jeg ser ikke hvordan jeg eller andre forskere kan stoppe det. Det beste botemidlet jeg kan tenke meg er å fremheve at gudstroen ikke er i strid med sannheten, og da nytter det ikke at en pensjonert kirurgiprofessor skriver bøker for lekfolk om et tema han aldri har forsket på eller utdannet seg innen.

Derimot tror jeg at «tryllekunstene» som kreasjonister bruker: bortforklaringer av hele evolusjonsprosessen, er enkle leketøy for de som vil latterliggjøre gudstroen.

Jostein Andreassen sitt innlegg 25.6. er dessverre et godt eksempel på slik tryllekunst. I stedet for å ta på alvor de utfordringene som evolusjonsteorien kan gi gudstroen, så henter han frem sitt velbrukte stjerneeksempel på en forsker som gikk for langt i tolkningen av egne funn.

 Det er ikke vanskelig å finne slike, og det er heller ikke vanskelig å finne vitenskapelige hypoteser som ikke har tålt etterprøving. Men å trekke frem Haeckels mer enn 150 år gamle tegninger er en avledningsmanøver i forhold til utfordringen som etter leserinnleggene de siste årene å dømme fortsatt treffer mange av Dagens lesere: Jorden er faktisk gammel, livet har faktisk blitt til gradvis, og menneskeheten er faktisk en del av denne historien.

Min oppfordring (12.6.) til Dagen og brevskriverne står fortsatt ved lag: forson dere med at det store forskersamfunnet i verden består av millioner av mennesker som ønsker å finne ut noe nytt, og mer enn gjerne fremhever sitt funn ved å vise at den rådende teorien er feil. Det er slik vitenskapen kommer videre.

Stadig færre av dem vet noe som helst om Det gamle testamente. Ingen av metodene som for noen år siden gjorde at et fossilfunn kunne klassifiseres til neandertaler, dateres til 38.000 år siden, og påvises å ha gener som koples til språk og tale, var utviklet for å diskreditere skapelsesberetningen eller gudstroen.

Utgravingene av 9-11.000 år gamle steinalderboplasser like ved Indremisjonsforbundets bibelskole på Bildøy, skyldes pålegg i Kulturminneloven i forbindelse med veibygging, og ikke et ønske om å diskreditere ung jords ­kreasjonister.