Partileder Knut Arild Hareide ankommer KrF sitt landsstyremøte 10. november 2017. Foto: Mariam Butt/NTB scanpix

KrF, hvor går du?

Author picture

tirsdag 3. april 2018

Samfunn

Dette er et spørsmål jeg tror mange stiller seg disse dagene.

Som vi vet er det fraksjoner som ønsker at KrF i større grad enn før skal søke støtte i bredere lag av folket. I utgangspunktet er det ikke vanskelig å ha forståelse for et slikt ønske. Hvilket parti er det som ikke kan tenke seg en bredere og sterkere oppslutning om sitt politiske arbeid? Det er bare ikke likegyldig hvordan det skjer.

I denne sammenheng er det mange i KrF som har hatt stor tro på det såkalte kristelig-demokratiske prosjektet. Det behøver ikke være noe galt med navnet. Det kommer bare an på hva en legger i det. Det må sies at i KrF har dette prosjektet dessverre gått parallelt med en nedtoning av partiets kristne profil. Den kristne bekjennelsesparagrafen ble kuttet ut. Tillitsvalgte trenger ikke lenger være bekjennende kristne, det er nok at de gir sin tilslutning til partiets program.

På denne måten mente noen at slik ville det bli lettere for personer som var enig i vår politikk, å slutte seg til partiet og gi det sin stemme i valg. Om intensjonen har gått i oppfyllelse skal være usagt. Men det er i hvert fall en kjensgjerning at partiet har hatt en fallende oppslutning både i valg og meningsmålinger. Derimot er det tydelig at nevnte lovendring har hatt andre virkninger.

Det kan en for eksempel se i Dagen, fredag 23. mars. Som en nyhetsmelding kan avisen fortelle at KrFUs leder i Hedmark, Daniel Bjølseth Nordby, står frem som bekjennende ateist. Hans anliggende er at partiet skal moderniseres ved at bruken av bønn og andakter under samlinger i regi av KrF begrenses. Etter hans mening er dette en nødvendighet «hvis man ønsker å tiltrekke seg andre mennesker enn kristne...».

 

DagensDebatt.no: «Uten store enkeltsaker som samler og begeistrer hele partiet er det stor risiko for ytterligere...

Publisert av Dagen 31. mars 2018

 

Generalsekretæren i KrFU, Otto Galtung, synes å ligge på samme linje. Som svar på journalistens spørsmål om KrFU er et parti for muslimer, hinduer og ateister, sier han at KrFU er et parti for alle som vil kjempe for en mer rettferdig verden som er tuftet på menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Det ville være underlig om ikke slike uttalelser sjokkerer store deler av grunnfjellet i KrF. Hvor er det blitt av kristenprofilen? Disse allmennmenneskelige honnørordene er fine, men ikke tilstrekkelige når det gjelder å profilere en kristen politikk.

Da bekjennelsesparagrafen ble kuttet ut for noen få år siden, fikk vi forsikringer om at det ikke kom til å endre partiets grunnsyn. Nå kan vi se hvor mye denne forsikringen var verdt! Det er noe alle bør forstå: Det er helt avgjørende for et kristent parti å ha representanter som bekjenner troen. Det er naturlig og forståelig at ikke-kristne har et annet syn på livet og vil ha andre preferanser.

Det er åpenbart at KrF for tiden er inne i en kritisk og kanskje avgjørende fase. Partiet har gjort det dårligste valget siden 1936 og beveger seg rundt sperregrensen på meningsmålingene. Det arbeides med å tydeliggjøre partiets politikk, blant annet hvordan en skal stille seg i forhold til de andre partiene.

 

– Dette er en stor skuffelse, sier Pål Kårbø, varaordfører for KrF Kristelig Folkeparti i Hordaland. *Hvorfor tror du at partiet gjør det så dårlig i Bergen for tiden?

Publisert av Dagen 31. mars 2018

 

Jeg tror jeg har en stor del av partiets grasrot med meg når jeg anbefaler å vende tilbake til røttene. For de som opprettet partiet i 1933–1938 var det avgjørende å få stortingsrepresentanter som var bekjennende kristne – noe annet var helt utenkelig. Derfor, la oss få bekjennelsesparagrafen på plass igjen! Og la oss få en basisparagraf som sier tydelig at vår politikk bygger på den kristne tro slik den er åpenbart for oss i Bibelen.

Det holder ikke å snakke om at KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen – det kan være mye og det kan være lite. Nei, la oss bli tydelige og løfte korsets fane med stor frimodighet! Til oppmuntring for alle som er glad i Kristelig folkeparti vil jeg få avslutte med et sitat fra KrFs første valgopprop i 1933, med en aldri så liten språklig fornyelse: Difor: kristendomen fram i vårt offentlige liv til vern om vår dyraste eiga og vår største folkearv!