KVINNER: Skal kvinner nå frem til forhandlingsbordet der de viktige beslutningene blir tatt, er kunnskapsheving og bevisstgjøring en nøkkelfaktor, på hjemmebane så vel som i arbeidslivet, skriver Kristine Storesletten Sødal.  Foto: Fotolia

#farsdag too

tirsdag 14. november 2017

Samfunn

Vi trenger rett og slett mer farsdag i bistandsarbeidet – først og fremst for kvinnenes skyld.

Denne uka er jeg kommet hjem fra prosjektreise til Peru. Landet er i toppen av en dyster statistikk, som nr 3 i verden i utbredelse av vold i hjemmet.

Jeg møtte samarbeidspartnere som jobber nettopp med å bekjempe vold mot kvinner og barn gjennom en rekke ulike tiltak.

Noen gikk blant annet fra hjem til hjem i slummen for å drive holdningsskapende arbeid. Dessverre opplever mange en felles utfordring – de når ikke mennene i sitt arbeid.

Det fikk meg til å tenke på et møte jeg aldri glemmer, med unge gutter på Strømmestiftelsens kurs i Bangladesh. Tenåringsguttene fikk opplæring om jenters og kvinners rettigheter, og jeg spurte hva som var det viktigste de har lært denne uken.

– Om vold i hjemmet, svarer en gutt. – Å, visste du ikke at det skjedde? spør jeg. – Jo, selvfølgelig, svarer gutten. – Men ikke at det var galt.

Vi har nettopp feiret farsdag, i en tid der samfunnsdebatten i stor grad dreier seg om menns overgrep og vold mot kvinner. #metoo-kampanjen har tatt av både i sosiale medier og media generelt, og det rystende ­lesning.

Vi bør kanskje ikke bli så overrasket. Vold i nære relasjoner er en felles utfordring for land i det globale Sør og Nord. En av tre kvinner har vært offer for vold i nære relasjoner, ifølge Verdens Helseorganisasjon. Vold i nære relasjoner er mest alvorlig for dem som rammes direkte, men har også følger for lokalsamfunn og økonomisk utvikling.

Så er det ikke heller mer «morsdag» vi trenger i utviklingsarbeidet? Norsk bistand skal ha et klart kvinnefokus, siden kvinner ofte er de fattigste og mest marginaliserte.

Når vi ser hvor kort likestillingen har kommet mange steder må vi likevel spørre oss om vi alltid oppnår det vi ønsker med den kvinnefokuserte satsingen.

Klarer vi å gjøre livet bedre for kvinner når vi bare i liten grad inkluderer mannen i utviklingsprogrammene? Eksempelet fra Bangladesh viser hvor viktig det er for å få til endring at det skjer en oppvåkning – og en holdningsendring.

Vi trenger rett og slett mer farsdag i bistandsarbeidet – først og fremst for kvinnenes skyld. Skal kvinner nå frem til forhandlingsbordet der de viktige beslutningene blir tatt, er kunnskapsheving og bevisstgjøring en nøkkelfaktor, på hjemmebane så vel som i arbeidslivet.

Men uten menn som støttespillere, enten det er i familien, i landsbyen eller i myndighetenes maktapparat er veien uholdbar lang.

Når vi får melding fra Bangladesh om at flere tusen jenter fra utdanningen vår har fått foreldrene bort fra sin opprinnelige plan om å gjøre dem til barnebruder, ser vi at arbeidet vårt endrer tenkesett både hos jentene, brødrene og resten av familien.

Det er verdt å merke seg at det første rådet tenåringsjentene gir til forbedringer av utdanningen de deltar i, er at vi må gi det samme til brødrene deres. Det tar vi på alvor. Når gutter forteller at kurset har fått dem til for første gang å forstå at det er galt når far slår mor, da ser man viktigheten av jentenes innspill.

Det er vanskelig å endre tradisjoner. Kvinneundertrykking ligger dypt rotfestet i mange kulturer der Strømmestiftelsen arbeider. Skal vi skape varig sosial endring må man utvise stor klokskap og involvere lokalsamfunnene med forståelse og respekt.

Noe av det mest utfordrende i utviklingsarbeid er å få undertrykkere til å forstå fordelene ved at de gir fra seg makt. I likestillingsarbeid krever det derfor en klok og strategisk satsing på endring av mannens rolle.

Kvinneprosjekter må vie stor plass til mannen. I kulturer der mannen har siste ord i familien må vi, ut fra kunnskap og forståelse av kulturen og samfunnet vi jobber i, bevisstgjøre mannen om hans egen rolle.

Slike sosiale endringsprosesser er vanskelige, men langt fra umulige. Fra norske utviklingsprogrammer ser vi heldigvis også mange eksempler på at dette kan lykkes, når man satser bevisst.

Det er vel og bra med morsdag året rundt, men i utviklingsbransjen må vi også ta ansvar for at farsdag får helårsdrift. Det er helhetlig utviklingsarbeid som kommer begge kjønn til gode.