FATTIGDOM: Det er mange og sammensatte årsaker til barnearbeid, men fattigdom er den overlegent største, skriver Kristine Storesletten Sødal.  Foto: Per Fronth

Ungdom mot barnearbeid

tirsdag 12. juni 2018

Samfunn

Fortsatt må millioner av barn og ungdom gå på jobb istedenfor på skolen. Kanskje ungdommene selv kan spille en større rolle i kampen for å avskaffe barnearbeid?

Det er tidlig morgen i Nepal. Søskenflokken på seks trasker bortover veien med store sekker i hendene. Mens de mer privilegerte i landsbyen gjør seg klare for å gå på skolen vet disse barna at denne dagen, som alle andre dager, handler om å samle inn mest mulig søppel som skal leveres til resirkulering. Den yngste er kanskje fem år, ingen av dem går på skole.

De vet neppe at det i dag, 12. juni, er den internasjonale dagen mot barnearbeid. De vet heller neppe at de er blant 152 millioner barnearbeidere, altså barn som blir fratatt store deler av barndommen sin fordi de må jobbe.

Tallet på barn som blir fratatt barndommen sin av hardt og farlig arbeid går heldigvis nedover, men det er fortsatt 152 millioner for mange barn som ikke får lov til å være barn fordi de må jobbe.

Blant verdens fattigste land er en av fire barn involvert i barnearbeid, ifølge UNICEF. Sammenhengen mellom fattigdom og barnearbeid blir enda tydeligere når man ser statistikk på landnivå.

For eksempel er sjansen for at et barn fra en fattig familie utsettes for barnearbeid fem ganger høyere enn for et barn fra en mellominntektsfamilie i Nepal.

Hele verden, med regjeringer, næringsliv og utviklingsorganisasjoner har med FNs mål for bærekraftig utvikling et felles veikart fram mot 2030. Bærekraftsmål 8, som handler om økonomisk vekst og anstendig arbeid til alle, legger også vekt på disse utfordringene.

Det ambisiøse målet er at alt barnearbeid skal være avskaffet innen år 2025. Innen 2030 skal også alt farlig arbeid være avviklet.

Det er mange og sammensatte årsaker til barnearbeid, men fattigdom er den overlegent største. Det er oftest desperate foreldre, som ikke vet hvordan de skal gi nok mat til alle neste dag, som velger å ta barna sine ut av skole og isteden jobbe.

Når man lever fra hånd til munn er det ikke lett å tenke på konsekvensene på lang sikt av valgene man tar for sine barn.

Refleksjon over egne utfordringer og valg kan være en viktig faktor, også i kampen mot barnearbeid. Vi begynte i Nepal og la oss dra tilbake dit. Her driver Strømmestiftelsen det ettårige kurset Samvad for tenåringer som har droppet ut av skolen.

På Samvad, som betyr dialog, lærer ungdommene å reflektere over utfordringene som preger deres hverdag. Det finnes ingen fasit, ungdommene skal sammen reflektere seg fram til løsninger for egne lokalsamfunn. På slutten av kurset blir ungdommene tilbudt en enkel yrkesopplæring innenfor ulike felt som gir dem mulighet til å tjene egne penger.

Foruten å ha svært gode resultater med nedgang i barneekteskap og redusert kastediskriminering har det ettårige kurset fått svært mange ungdommer tilbake på skolebenken. I tillegg til refleksjonen har yrkesopplæringen hatt en viktig effekt.

Ved å tjene penger på en enkel virksomhet som heller ikke tar for mye av ungdommenes tid, kan de ofte bidra i husholdningen og finansiere egen utdanning. Det regnes ikke som barnearbeid når ungdom har en liten jobb ved siden av utdanningen. Det kan faktisk være noe som motvirker barnearbeid.

I tillegg ser vi at mange også finansierer yngre søskens skolearbeid og hjelper de yngre søsknene med skolearbeidet. På denne måten er ungdommene med på å hindre at de selv og yngre søsken må jobbe istedenfor å få en utdanning.

Kampen mot barnearbeid er stor og kompleks, der det trengs innsats på en rekke områder for å lykkes. I det store bildet skal vi heller ikke undervurdere hva de som selv er under 18 kan utrette når de får mulighet til refleksjon og praktisk handling for å skape alternativer til barnearbeid i sin familie og sitt lokalsamfunn.

For kanskje ungdommene selv også kan spille en betydelig rolle om vi klarer å legge til rette for det, slik vi har sett i Nepal?