Nestekjærlighet uten grenser

Hva er kristne verdier? Og hva er norske verdier? Felles for dem er i hvert fall at nestekjærligheten ikke kjenner grenser.

Det er valgkamp, og temaerStrømmestiftelsen er opptatt av har fått uvant mye oppmerksomhet i valgkampens startfase. Hvilken politikk som er i tråd med norske verdier og hva som er mest «kristen politikk» er debattert med høy temperatur, og bistand har vært en del av dette.

Jeg tror ingen enkelt politiker eller parti sitter med fasiten på hva som er den mest kristne politikken. De mange debatter innad i kirken viser at man kan se svært ulikt på politiske og etiske problemstillinger, selv om den samme troen ligger i bunn.

Som bistandsorganisasjon med kristne verdier er vi også partipolitisk nøytrale. Likevel: Vi tror 40 års arbeid for å hjelpe mennesker ut av fattigdom, inspirert av Jesu liv og lære, gir oss noe å bidra med i debatten.

Få er uenige i at nestekjærlighet står sentralt, og i Strømmestift­elsen har vi en sterk tro på at dette også gjelder menneskene uten norsk pass – uansett hvor i verden de måtte befinne seg. Hvordan preger så omsorgen for andre mennesker norsk politikk og samfunn?

Når vi i Strømmestiftelsen besøker prosjektene våre og snakker med menneskene i landsbyene der vi jobber, kan vi få mange interessante spørsmål. Et som ofte blir stilt er: «Hva skal vi gjøre for at vårt land skal bli like rikt som ditt?»

Det er lett å tenke at vi som har oljen har vært heldige, mens de som vokser opp i fattigdom på landsbygda i Afrika har vært uheldige. Det er ikke så enkelt. Ved å se nærmere på årsakene til at Norge er et land der ingen skal trenge å sulte, eller bli syke uten å få helsehjelp tror jeg også vi kommer nærmere de virkelige «norske verdiene».

Årsakene til rikdom kan være like komplekse som årsakene til fattigdom, men det er noe som er grunnleggende for den norske velstanden og velferdsmodellen vi har i dag. De aller fleste betaler skatt, til vårt felles beste.

Det norske samfunnet er preget av lav korrupsjon, og vi utmerker oss som et av landene i verden med størst grad av tillit. Den kristne tanken om nestekjærlighet har sammen med solidaritet vært av stor betydning for disse trekkene ved samfunnet, som er bærebjelker i det FN har kåret til «verdens lykkeligste land».

Mens høy korrupsjon, lav skatteinngang og høy grad av mistillit er typiske trekk ved samfunn med stor fattigdom.

Vi har etter 2. verdenskrig bygget en velferdsmodell der alle skal inkluderes og ingen falle utenfor det sosiale sikkerhetsnettet. «Leaving no one behind» er et prinsipp for FNs nye bærekraftsmål, så her ser vi også global enighet om verdier vi setter høyt i Norge.

Så hvorfor skal Norge ofte spille en ledende rolle innen utvikling og humanitært arbeid når vi tross alt er et lite land i en stor verden?

Her tenker jeg mye av vår legitimitet ligger i at vi i de nordiske landene har fått fram noe ganske unikt med velferdsmodellen vår. Ja, vi er heldige som har oljen, men få land har som Norge klart å la penger fra naturressursene komme alle landets innbyggere til gode.

Disse pengene beriker også kommende generasjoner. Det er vi stolte av, og kan være et godt eksempel for andre. Vanlige folk som betaler skatt og politikere som ikke tar imot bestikkelser er en viktig del av grunnlaget. Måtte dette fortsette i Norge, og spre seg til andre land!

Samtidig må vi ikke falle i fella og tenke at «alt godt kommer fra Norge». I Strømmestiftelsen møter vi også de gode verdiene i lokalsamfunnene som vi gir starthjelp på veien ut av fattigdom.

Mangt er felles mellom land og kulturer, og vi har også mye å lære. Blant annet møter vi sterke eksempler på folk som selv har lite, men likevel stiller opp for andre på en imponerende måte.

Jeg håper på en valgkamp der nestekjærligheten er en sentral verdi. I en stadig mer globalisert verden må vi da i enda større grad se utover vårt eget lands grenser.

På den måten viderefører vi den gode arven med å tenke på fellesskapets beste – leaving no one behind.

Godt verdivalg!