FORHANDLINGER: Mens bunadskledde nordmenn finner frem flaggene, gjør Sør-Sudans president og hans motpart seg klare til tredje runde med forhandlinger om landets fremtid, skriver Kristine Storesletten Sødal. På bildet ser vi tidligere visepresident Riek Machar til venstre og sittende president Salva Kiir til høyre.
 Foto: Jason Patinkin, AP foto / NTB scanpix  Foto: Jason Patinkin, AP Photo/NTB scanpix

Hurra for politikerne

torsdag 17. mai 2018

Samfunn

17. mai feirer vi vår frihet og selvstendighet med barnetog, korps og is. Samme dag starter viktige forhandlinger for et Sør-Sudan i full oppløsning. Skal de lykkes, må Sør-Sudans ledere gjøre som de norske politikerne

Sør-Sudan er verdens yngste land og et av de minst utviklede. Flere tiår med krig har lagt infrastrukturen i ruiner, og i 2017 toppet landet listen over verdens mest ustabile og sårbare land. En million har flyktet til Uganda, to millioner mennesker er internt fordrevet og over fem millioner mangler sikker tilgang til nok mat.

Da Sør-Sudan fikk sin uavhengighet rådet optimismen, selv om man visste at man stod overfor en formidabel utfordring. Alle etniske motsetninger som ulmet under overflaten gjorde på ingen måte utsiktene til å lykkes bedre.

Da selvstendigheten fra Sudan i nord var et faktum, forsvant også den felles fienden, limet som hindret de latente etniske konfliktene i å bryte ut.

Sør-Sudans ubestridte leder, John Garang, var nøkkelen til å bygge nasjonen, men nøkkelen brakk før den ble satt i låsen, da Garang døde i en helikopterstyrt kort etter frigjøringen.

Det som måtte være igjen ble skutt til fillebiter i kryssilden mellom president Salva Kiir og hans tidligere visepresident og nå erkefiende Riek Machar.

Mens bunadskledde nordmenn finner frem flaggene, gjør Sør-Sudans president og hans motpart seg klare til tredje runde med forhandlinger om landets fremtid. Forhandlingene i Etiopia 17. mai markerer starten på noen svært spennende måneder for Sør-Sudan.

Man håper å komme fram til en overgangsløsning, men det blir ikke enkelt med de sterke motsetningene vi i dag ser tragiske konsekvenser av gjennom den brutale voldsutøvelsen mot sivilbefolkningen.

Og de har dårlig tid. Salva Kiirs presidentperiode er offisielt over i august. Innen da skal det holdes valg, noe som mildt sagt kan være en utfordring å gjennomføre på en måte alle parter oppfatter som rettferdig.

Konsekvensene av å mislykkes kan bli dramatiske. Hvis det ikke har vært avholdt valg, eller partene har blitt enige om en plan for veien videre, står Sør-Sudan i august uten noen legitim ledelse. Er det noe den unge nasjonen virkelig ikke trenger er det enda mer kaos.

Få kan mer om Sør-Sudan enn Hilde Frafjord Johnson, FNs tidligere spesialutsending. I et intervju i kommende utgave av Strømmestiftelsens magasin, «Hjelp til Selvhjelp» sier hun at den eneste løsningen hun ser, er en ny overgangsregjering. Hun har liten tro på at de som forårsaket krigen nå kan bidra til freden.

Jeg tror hun har rett. Sør-Sudan lider i dag under en total mangel på tillit. Mellom presidenten og den tidligere visepresidenten og deres støttespillere, men viktigst av alt mellom lederne og folket.

Sør-Sudan trenger ledere som kan vise i praksis at de fortjener folkets tillit. Ledere som kan vise klokskap og moral. Framfor alt trenger Sør-Sudan ledere som setter landets innbyggeres beste over sitt eget.

Kontrasten fra et Sør-Sudan i krise og konflikt til 17. maifeiringen i Norge kunne knapt vært større. Vi er heldige som bor i et land med store naturressurser, men skal heller ikke glemme at vi i stor grad kan takke de som har styrt landet vårt de siste tiårene for velstanden vi opplever.

Naturressurser kan være en forbannelse for dem som bor i et land med ledere som setter sitt eget foran fellesskapet, bare spør de som bor i Kongo. Eller en flyktning fra oljelandet Sør-Sudan. Når vi ser etter er faktisk listen over land med store naturressurser som kommer flertallet til gode temmelig kort.

Vi kan av og til frustreres over våre politikere. Men i det store og hele har Norge siden oppbygningen av velferdsstaten begynte etter 2. verdenskrig vært styrt av mennesker som har satt landet og fellesskapet over egne interesser.

Når vi feirer vår frihet og selvstendighet på nasjonaldagen i Norge er det derfor grunn til å hylle våre norske politikere. Og be en stille bønn om at Sør-Sudan går en bedre fremtid i møte.