SOMALIA: «For en fattig bondefamilie i Somalia, som ikke vet om de har mat eller bolig eller rent vann de neste ukene, vil flom eller tørke, være den avgjørende faktoren som kaster dem ut i den dypeste nød», skriver Anne-Marie Helland.  Foto: Farah Abdi Warsameh, AP Photo/NTB Scanpix

Flom og ansvarspåskrivelse

tirsdag 22. mai 2018

Samfunn

Jeg håper flere nordmenn vil kreve mer ansvarpåskrivelse fra våre politikere. Verden trenger mer rettferdig klimainnsats, også fra norske myndigheter.

I januar hvert år samles verdens økonomiske og politiske elite i Davos på World Economic Forum. Der lanseres Global Risk Report, med en oversikt over de fem største risikoene som truer verdensøkonomien.

I løpet av de siste ti årene har denne listen endret seg dramatisk: For ti år siden ble klima nesten ikke nevnt. Nå dominerer klimarelaterte kriser listen fullstendig, og World Economic Forum advarer mot vannkrise, matkrise og mer ekstremvær.

For mange var kanskje 2017 det året da de globale klimaendringene ble virkelig tydelige, med flommer i Sør-Asia og tørke i Nord- og Øst-Afrika som til sammen rammet 60 millioner mennesker. Også mange andre land opplevde ekstremvær i 2017 – det var skogbranner i Portugal og Chile, ekstreme stormer i Irland og USA og vannkrise i Cape Town og California.

I 2018 har vi fått flere urovekkende klimanyheter; Polene smelter raskere enn forventet og i India er det nå målt temperaturer over 50 grader. World Economic Forum advarer mot plast i havet – hvis vi fortsetter som nå vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050.

Nyere forskning tyder på at denne plasten også kommer inn i drikkevannet vårt. Hvis vi fortsetter å bruke og forurense vann slik vi gjør i dag vil halvparten av jordens befolkning oppleve vannmangel i 2050, ifølge FN.

I min forrige spalte skrev jeg om Somalia, et land i vedvarende krise, som de siste årene stadig oftere har vært rammet av tørke og vannmangel. Nå regner det endelig i noen områder, mens andre fortsatt har en livsfarlig tørkekrise. Men – der det regner, kommer for mye regn og den tørre jorda klarer ikke å absorbere regnet.

Resultatet er at deler av Somalia nå rammes av kraftig flom. Store områder som for noen måneder siden opplevde tørke, har nå fått et helt motsatt problem. 175.000 mennesker har mistet husene sine nå på grunn av flommen i Somalia der en av to var avhengig av matvarehjelp – allerede før flommen kom.

Mennesker i Øst-Afrika er vant til å håndtere både tørke og regntid. Men det er ingen tvil om at været har blitt mer ekstremt de siste årene. Når store regnmengder faller på knusktørr jord blir vannmengdene fort en ny byrde. Avlingene ødelegges, veiene blir ufremkommelige og faren for jordras blir høy.

Klimaendringene vil skape mer nød og tvinge flere på flukt. De fattigste landene, de som rammes hardest av klimaendringene i dag, vil kanskje komme til å trenge mer nødhjelp fremover på grunn av klimakriser.

Men de trenger også at de rike landene, som fortsatt står for størstedelen av verdens klimagassutslipp, bidrar med mer penger til klimatilpasning. Klimatilpasning betyr blant annet at jordbruket og vannsystemene må tilpasses et endret klima, noe vi arbeider med i Somalia fore eksempel.

Ifølge Parisavtalen har rike land med høye utslipp forpliktet seg til å støtte fattige land økonomisk i dette arbeidet. Derimot har Norge redusert sin klimabistand med en tredjedel i perioden 2014 til 2016. Regjeringen har nå lovet økt støtte og vi ser frem til å se en rask opptrapping i årene som kommer. Behovet for å tilpasse seg et endret klima er enormt.

Mens jeg skriver disse ordene stiger flomvannet i Gudbrandsdalen. Forskere og norske myndigheter har advart mot at dette vil skje oftere fremover. Klimaendringene påvirker også oss nordmenn. Det blir mest sannsynlig villere vær fremover.

Kanskje må vi dyrke jorda annerledes, flytte veier og sikre husene våre bedre. Dette vil koste og skape bekymring og problemer. Men for en fattig bondefamilie i Somalia, som ikke vet om de har mat eller bolig eller rent vann de neste ukene, vil flom eller tørke, være den avgjørende faktoren som kaster dem ut i den dypeste nød.

Jeg er helt enig med World Economic Forum: Det haster å få på plass en mer utålmodig og mer rettferdig klimapolitikk. Jeg håper at mange av oss vil kreve mer rettferdig klimapolitikk av våre politikere fremover. Det trenger verden.