Er du rik, trur alle at du veit...

«Hadde det gjort noe», spør han Gud, «om du hadde gitt meg litt rikdom?».

Sitatet i overskriften er hentet fra musikalen«Spelemann på taket». Her er det den fattige melkemannen Tevje som strever med å få endene til å møtes. Han baler også med de store spørsmålene – og han utfordrer Vårherre på grunnene til at han er fattig.

«Hadde det gjort noe», spør han Gud, «om du hadde gitt meg litt rikdom?». Og så synger han seg gjennom hverdagene, og drømmer om nettopp dette – at han var rik. For han tenker «Er du rik, trur alle at du veit …»

Digni har gittut en rapport der vi har snakket med partnere i sør om hvordan de opplever utviklings-samarbeidet mellom nord og sør. Vi har observert over tid, og vi har fått innspill fra tid til annen om at vi lett tar avgjørelser som berører våre partnere og deres lokalbefolkninger, uten at de er tilstede.

Det er klart at det er krevende å få til en praktisk organisering der alle som er involvert i bistand fra den lokale siden kan bli hørt, men det er like klart at det er ganske spesielt at de som diskuteres ikke har en plass rundt bordet.

Så langt vi vet, finnes det ikke noe offisielt forum, eller noen offisiell høring der representanter fra partnerne blir utfordret til å si sin mening om vår utviklingspolitikk og vår måte å organisere utviklingsarbeidet på.

Partnerskap handler om likeverd. Slik det har vært opp gjennom årene, har organisasjoner og land i det globale Sør opplevd å bli oversett. Noe av utfordringen for oss som er en del av den rikere verden, er nettopp det Tevje synger om, at vi er rike! Dermed, med vår utdannelse, vår historie og våre penger – tror vi, bevisst eller ubevisst, at vi vet best.

Vi setter kriteriene, og vi styrer pengene. Slik må det være i den forstand at det må være noen som endelig bestemmer regler og rutiner, rammer og strategier. Men alt dette kan diskuteres, og det kan utvikles ordninger og systemer som er mer tjenlige for dem som utfører arbeidet, enn de vi har i dag.

Mye av det som er gjort av utviklingsarbeid er svært bra, det er det ingen tvil om. Mange organisasjoner i det sivile samfunn har utviklet god dialog med sine partnere i sør. Likevel er det som Hamidou sier i «Stemmen fra sør» – endel av det vi har gjort har ikke bestått bærekraft-testen over tid.

Vi så problemene, vi definerte målene, vi laget planene og vi implementerte prosjektene – og så ble det endel «hvite elefanter» stående igjen. Utviklingen har kommet lenger enn dette i dag. Nå er det ikke så mange norske organisasjoner som er operative på bakken lenger i det hele tatt. Vi arbeider sammen med lokale partnere, og det er de som gjennomfører prosjektene.

Likevel sier altså vår lille undersøkelse, der vi har intervjuet 13 respondenter, med tydelighet at de opplever å ikke bli hørt! Selv om vi har etablert partnersamarbeid, så har vi ikke nødvendigvis fått til et system der de opplever å bli involvert når utviklingspolitikk diskuteres i vårt land.

Vi vil gjerne få ta til orde for at det opprettes forum der nord og sør møtes til samtale om arbeidet, og der våre felles styrker utnyttes på best mulig måte. Jeg tror at dersom vi kan institusjonalisere slike møteplasser, så vil det på sikt føre til større felles eierskap til arbeidet – og til bedre resultater.

Mitt håp er også at dersom vi kan møtes på tvers av kanaler (det multilaterale systemet medFN ogVerdensbanken, bilaterale partnere, og det sivile samfunnet), så vil vi også kunne bli mye flinkere til å samhandle og samarbeide. Her ligger det store muligheter for å lykkes mer, og komme nærmere vår felles målsetting: en verden som er god for alle!

Digni startet i 2010 opp en nord-sør gruppe som selv tok navnet: «Transforming development – restoring human dignity.» Vi vil gjerne søke samarbeidspartnere i nord og sør, og gjenoppta denne dialogformen, der mennesker fra sør og nord sitter sammen og utvikler tanker og ideer.

Vi synes også at innspillene fra respondentene om at ambassadene kan organisere lokale høringer har mye for seg. – Da vil alle få spille inn sine synspunkter og bidra til å finne de beste veiene framover – og vi vil sammen kunne skape et samarbeid som kan utvikle samfunn der alle opplever verdige liv.