Annerledesfolket

«Caramba! Dere er annerledes!» Ordene falt fra Don Lopez, en mafiaboss i slumområdet «Voluntad de Dios» utenfor Guayaquil.

Han var en av dem som hadde sett muligheten i at fattigfolk flyttet fra landsbygda inn til storbyen for å søke et bedre liv der. Der bosatte de seg i uregulerte områder hvor slike som Don Lopez kunne utnevne seg selv til konger i eget kongerike og gjøre med folket som han ønsket uten noen form for inngripen fra myndighetene.

Han solgte dem tomter som han på uærlig vis hadde gjort seg til eier av, for så å finne på all verdens måter å utnytte menneskene på. Som å tvinge barna til å gå på hans skoler som var både dyre og dårlige. Eller ved å ilegge skatter for å sette opp tørkestativ på tomtene de alt hadde kjøpt.

Gjorde de ikke som han sa, ble de kastet ut av husene de hadde bygget, og så solgte han eiendommene til andre. I Guayaquil finnes det mange slike områder som faller utenfor kommunens tilsyn, og Misjonsalliansen har i alle år arbeidet i nettopp disse områdene for å hjelpe menneskene til sin rett.

Mannsterke dro vi inn i Voluntad de Dios for å gjennomføre befolkningsundersøkelse ved å gå fra dør til dør for å kartlegge levevilkår for menneskene der. Allerede på den første dagen kom Don Lopez med sin mafiahær og jagde oss ut med stokker og machetekniver.

«Her bestemmer jeg, kom dere ut!», var budskapet hans. I de påfølgende dagene fortsatte vi å oppsøke Don Lopez for å forklare ham at vi ikke utgjorde noen trussel, men tvert imot skulle bidra til at området Voluntad de Dios skulle bli et godt sted å leve med utviklingsmuligheter for alle.

Don Lopez var skeptisk og avvisende. Hver gang vi møtte ham i dagene og ukene som fulgte, gjorde vi det med et smil, et klapp på skulderen og med vennlige ord. Aldri med harde ord, avvisning eller trusler. Til han en dag brøt ut sitt «Caramba» over vår annerledeshet.

Lang historie kort; Don Lopez ble med tid og stunder en støttespiller i et samfunnsutviklingsprogram hvor befolkningen selv fikk definere sine ønsker og behov, og hvor de selv deltok i alle faser av gjennomføringen av programmet.

Ordene fra Don Lopez bet seg fast i meg. Ja, vi er annerledes. Som diakonal misjonsorganisasjon er vi representanter for himmelriket. Det skjer noe når himmelen berører jorden. Don Lopez ble overrasket over å bli møtt med vennlighet, respekt, tålmodighet og fasthet. Dette førte til en endring både i hans liv og i lokalsamfunnet han hadde tyrannisert.

I Voluntad de Dios hadde menneskene et håp om en bedre hverdag, om å kunne leve verdige liv, og de bar på drømmer om en bedre fremtid. I møte med representanter fra himmelens rike fikk de erfare at Gud er hos de fattige, at han har hender, føtter, kjøtt og blod.

Elizabeth Laura Walmann i Digni skrev nylig en artikkel om det hun kaller for «misjonens X-faktor», om den norske grasrotbevegelsen som har mobilisert generasjon etter generasjon for mennesker i nød. En bevegelse med vel 300.000 mennesker som går en ekstra mil for å nå målene, og som ville fortsette ufortrødent selv om all offentlig støtte skulle forsvinne.

Fordi vi representerer, og er motivert av, noe større. Mange av misjonsorganisasjonene er del av en mer enn hundre års lang historie som har gitt oss noen kvaliteter og prioriteringer som gjør oss annerledes. Derfor er det ikke motebildet i bistanden som styrer våre valg, men vår ukuelige visjon om å spre Guds kjærlighet gjennom ord og gjerninger.

I Misjonsalliansen har vi til og med vedtaksfestet at vi skal vise «fordragelighet i konfesjonelle spørsmål». Ikke fordi vi ikke tør å ta de teologiske debattene, men fordi vi ønsker å samle alt Guds folk i Norge og alle land vi virker i, på tvers av konfesjoner, om det diakonale oppdraget og den profetiske handling til verden.

Vi ønsker ikke å bidra til at konfliktene, debattene og posisjonene overtar arenaen og skjuler kirkens budskap om håp og nye muligheter, eller la disse skygge for og overdøve vitnesbyrdene fra menneskene som er blitt reist opp og har opplevd nåde og ny start.

Denne annerledesheten vår gir oss en helt unik mulighet til å samarbeide med de kirkesamfunn som er etablert i ulike lokalsamfunn og utfordre disse til å ta del i det diakonale prosjektet som alt Guds folk er kalt til.

Det hører med til historien om Voluntad de Dios at myndighetene etter hvert fikk øynene opp for dette området og flere av tilsvarende områder hvor Misjonsalliansen hadde arbeidet i årevis.

Disse ble tatt med i byens reguleringsplaner, og på den måten fikk menneskene der de samme rettigheter og tilbud som andre av byens borgere. «Voluntad de Dios» betyr for øvrig «Guds vilje».