Skartveits skumle skivebom

Jeg vil bekjempe islam ved hjelp av åndelige midler.

Kjell Skartveit mener islam er en barbarisk religion og mener derfor at vi bør innskrenke religionsfriheten for muslimer(Dagen 16/2). Dessverre er logikken han fremfører både skremmende og usammenhengende. Kristne bør stå i fremste rekke i forsvaret for religionsfriheten.

LES:Ukristelig islam-motstand?

La meg først av alt påpeke at jeg går inn i denne debatten som en misjonær og en predikant. Det er ikke min oppgave å fastslå hva slags innvandrings- og integreringspolitikk Norge bør ha, og jeg har ingen problemer med at kristne kommer til ulike konklusjoner. Derimot mener jeg det er en selvfølge at kristne slår ring om religionsfriheten. Å drive misjon, dele egen tro og oppfordre mennesker til å forlate sin muslimske tro (eller sin ateisme eller sin buddhisme), blir bortimot umulig hvis vi samtidig mener at religionsfriheten bør begrenses for andre.

Likevel er det dette Skartveit tar til orde for. Han spør: «Er det et knefall for autoritære krefter å hevde at islam bør forbys eller i hvert fall strengt reguleres?» Jeg mener svaret åpenbart er ja. Dessverre hevder Skartveit noe annet og mener at «det er demokratiets rett til å bekjempe sine fiender», og fiendene er altså enhver muslim. Dermed lager Skartveit en slags hjemmelaget versjon av hvordan en demokratisk rettsstat bør behandle sine innbyggere.

I sin artikkel forteller Kjell Skartveit om menneskeofringer foretatt av aztekere i Mexico og Molok-dyrkere i det gamleRomerriket. Så hevder han at religionsfriheten ikke kan «være absolutt, vi kan ikke tillate religioner som baserer seg på menneskeofringer».

Her begår Skartveit en ganske grov tankefeil. Selvsagt skal ikke norske myndigheter akseptere menneskeofringer. Det er fordi vi står overfor handlinger som bryter med norsk lov. I Norge er det for eksempel ikke lov å nekte sine barn blodoverføring hvis det er livsnødvendig – slikJehovas vitner ønsker. Men vi forbyr jo ikke mennesker å være Jehovas vitner. Vi bare sørger for å nekte disse å gjøre ulovlige handlinger.

Akkurat slik må vi tenke omislam. Vi bør ikke forby eller strengt regulere muslimers gudstro. Da blir vi totalitære. Men norske myndigheter bør selvsagt gripe inn hvis muslimer omskjærer jentebarn, tvangsgifter sine ungdommer, trakasserer jøder, selger narkotika, går til angrep på frafalne eller på annet vis bryter norsk lov. Det er rett og slett skremmende at Skartveit ikke innser hvor grunnleggende det er i et demokrati å skjelne mellom holdninger og handlinger.

Minst like underlig er at det at Skarveit tar utgangspunkt i en uttalelse fraHadia Tajik om islam for å konkludere med at alle muslimer står for en «barbarisk reaksjon mot det enorme menneskelige mangfoldet som er et av kristendommens kjennetegn».

Realiteten er at stortingsrepresentanten Tajik har vist en rekke ganger at hun setter norsk lov foran muslimsk tankegang. Hun er for eksempel gift med en norsk ikke-muslim, noe som mange muslimer mener er i strid med islam.

Det er skivebom av Skarveit å bruke en liberal og moderat muslim som Tajik for å male et fiendebilde av alle former for muslimsk trosutøvelse. Det er også noe spesielt å gjøre det menneskelige mangfoldet til et særlig kjennetegn ved kristen tro i motsetning til islam.

Dessverre føyer dette seg inn i et mønster fra Kjell Skarveit. De siste årene har han presentert mange underlige påstander i Dagen om hvor skremmende islamsk lære er. Jeg hadde forstått dette hvis han rettet sin angrep mot fanatiske muslimer som støtter terror eller halshugger kristne (og journalister). Det finnes millioner av muslimer som har slike idealer, og vi bør komme med sterk kritikk av en slik ideologi.

Men det er ikke dette Skartveit snakker om når han benytter en påstand fra Hadia Tajik for å lage en svært luftig skrivebordteori om hvorfor alle former for islam er barbariske. Heldigvis står Skartveit helt alene med sine noe usammenhengende påstander. Jeg vet ikke om en eneste islamforsker eller misjonær som har jobbet blant muslimer som mener at islam blir en barbarisk religion fordi Allah ikke er treenig. For øvrig fører Skartveits logikk til at ogsåjødedommen blir barbarisk.

Det jeg her skriver skyldes ikke et ønske om «å forsvare islam». Derimot ønsker jeg å forsvare trosfriheten, religionsfriheten og ytringsfriheten fordi jeg er overbevist om at demokratiet vårt er bygget på slike grunnleggende verdier. Disse rettighetene mener jeg også korresponderer med sentralt kristent tankegods. De sikrer for øvrig både min egen mulighet til å tro på Jesus og muligheten for å drive misjon, og jeg kan selvsagt ikke nekte annerledes troende de samme rettigheter.

Så er jeg ikke i tvil om at det foregår en åndskamp i vår verden og at islam er på kollisjonskurs med kristen tro. Men jeg vil bekjempe islam ved hjelp av åndelige midler. Kristne skal først og fremst vitne om Jesus som verdens frelser og vise muslimer nestekjærlighet.