Vil KrF bytte ut Erna med Jonas?

Diskusjonen om KrFs valg av samarbeidspartner pågår nå for fullt i alle deler av partiet. Men det er vanskelig å peke på hvorfor landet skulle trenge en ny statsminister og en ny regjering.

I åtte år satt den rødgrønne regjeringen ved makten. Vi fikk den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, ensidighet motIsrael, konstant kamp mot kristne skoler og organisasjoner og en maktkultur vi ikke har sett siden sistArbeiderpartiet hadde rent flertall.

Landet, og ikke minst kristenfolket, lengtet etter et skifte. Noen av oss ønsket en ikke-sosialistisk flertallsregjering. Andre orket ikke tanken. Et ok kompromiss ble samarbeidsavtalen mellom sentrum og regjeringen.

LES:Frp-prest mener kirken framstår som sosialistisk

Det har vært unødig mye støy i dette samarbeidet. Begge sider må ta ansvar for det, regjeringen mest. Men politikken har vært god. I andre europeiske land er det nedgangstider, politikerforakt og fremvekst av ytterliggående krefter. I Norge går det bra. Parlamentet er tilbake etter åtte år i dvale, og det er til og med inngått et bredt stortingsforlik om asyl- og innvandringspolitikken.

Av 40 punkter i statsrådSylvi Listhaugs høring, er det enighet om 37. De siste tre er viktige nok. Her harKrF gode argumenter, og mange setter pris på KrFs rolle.Det som er vanskeligere å verdsette, er det politiske skuespillet som nå pågår, der man forsøker å gi inntrykk av større avstand til regjeringen enn det som er reelt. Det er et forsøk på å lage et skremmebilde av Frp for å legitimere et skifte av samarbeidspartner i 2017. Det politiske grunnlaget for den bevegelsen som nå foregår i KrF, kan destilleres ned til én ting; En høyst vrangvillig fortolkning av Sylvi Listhaugs retorikk.

Skal vi virkelig få det første regjeringsskiftet i norsk historie som skyldes retorikk?

Den politiske uenigheten er ikke stor. Det bør bli enighet om tiltakene i innvandringspolitikken. For at Norge skal kunne være en trygg havn å flykte til for mennesker på flukt fra krig og forfølgelse også i fremtiden, trenger vi å passe på at de som ikke trenger beskyttelse ikke kommer hit. Det er også en betingelse for at det skal være oppslutning i folket om å hjelpe i fremtidige kriser. Det bør være KrFs og regjeringens fokus.

LES OGSÅ:KrF mest fram på ny måling – MDG tilbake

KrF skiftet side i Bergen etter forrige valg. Dette brukes nå som forbilde for KrF nasjonalt, som om det kan sammenlignes. Det kan det ikke. I Bergen var det store politiske uenigheter knyttet til bybaneutbyggingen, som utløste kaos på borgerlig side. Det var åpen konflikt iHøyre, og vi hadde tre byrådsledere i løpet av ett år. Til forskjell har vi, nasjonalt, en politisk avtale som har fungert godt, med gode budsjettkompromiss. I usikre tider har vi en statsminister som leder landet på en trygg måte, i riktig retning.

Mener KrF at det er grunn til å skifte utErna Solberg medJonas Gahr Støre?

Jeg kan forstå at det er fristende å se for seg et samarbeid med en partileder som tilsynelatende ikke har noen absolutte politiske standpunkter. Man kan sikkert få til en god avtale med Jonas. Men bak ham står et politisk maktapparat som vet hva det vil. Som står opp hver morgen og spør seg selv: Hvordan kan jeg best fremme en radikal kjønnsideologi i dag? Hvordan kan jeg redusere kristendommens posisjon i Norge i dag? Og hvordan kan jeg tegne et mest mulig negativt bilde av Israel i dag?

Kristen-Norge puster lettere under et ikke-sosialistisk styre. Vi opplever ikke at staten jakter på våre skoler, medier, organisasjoner eller ytringer. Det er større rom for mangfold og individualitet. Og det er en større aktelse for alt det gode arbeidet som gjøres i den kristne bevegelsen.

Frp og Høyreer på sitt beste når de samarbeider med KrF. Og omvendt. Velgerne har grunn til å forvente at politikken får avgjøre, ikke retorikken. At forhandlinger får avgjøre, ikke politisk teater.

Alle som står nært KrF forstår at en sentrumsregjering kunne være bra for partiet. Vi forstår også at å sitte i en regjering med Høyre, uten Fremskrittspartiet, kunne fungere godt.

DEBATT:Verdigrunnlag og ideologi i KrF

Men å skulle sitte i, eller innsette, en regjering der Arbeiderpartiet deltar, er i strid med partiets sjel og ideologi. Det må gjøres tydelig for velgerne før valget at en stemme til KrF ikke er en stemme til en Arbeiderpartiregjering.

Det vil være avgjørende for mange når vi skal gå til valgurnene 9. september 2017.