EKTESKAP: Det er «to syn» i den Dnk, i samfunnet og i KrF. Jeg er blant de som mener at ekteskap skal inngås mellom mann og kvinne, skriver Kristian Espeland. På bildet ser vi stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold.  Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Strider mot ekteskapsbudet

fredag 10. august 2018

Samfunn

Det er ikke greit av stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold (KrF). Om disse tier, vil steinene rope!

Avisa Dagen tar opp en sak som er eksponert på Bekkevold sine egne sosiale media. I Bekkevold sin egen egen valgkrets er det ikke kommentert i media så langt jeg har sett.

Stortingsrepresentanten har iført ordinasjonskledningen som prest med stola og alba viet kommunikasjonssjefen i KrF som er kvinne med en kvinne. Og mest sannsynlig er det lest vielse liturgien i Dnk som sier: «For Gud vår Skapers ansikt…».

Ekteskapsinngåelse er per definisjon ingen dulgt sak. Selv om Bekkevold selv ifølge lederartikkelen i Dagen mener det er som privatperson han har utført handlingen, vil det være en kommunikasjonssak som ikke endrer på det faktum som er skjedd også i og for KrF.

Undertegnede har vært betalende medlem av KrF i omtrent 30 år, stemt KrF i hovedsak siden jeg fikk stemmerett og har blant annet vært på fylkestinget i 16 år. Derav vært 12 år gruppeleder med dertil tilhørende fylkesstyremedlemskap. Noen år har vært sammen med Geir Jørgen Bekkevold, og jeg har vært valgkampleder for Bekkevold ved stortingsvalg. Ved enkelte anledninger har vi også kivet om verv. Geir Jørgen Bekkevold har gjennom sitt valgte nettverk vunnet en sentral plass i KrF som stortingsrepresentant fra Telemark.

Jeg har vært forkynner og hatt tillitsverv i frivillige organisasjoner og i Dnk lønnet og ulønnet, mer og mindre hyppig siden 1972. Derfor kjenner jeg til balansegangen mellom de to lysestaker på alteret, lov og evangelium. I det jeg svarer ja til forkynnerkallet står jeg i Kristi sted. Kristus er full av nåde og sannet i en og samme person.

Denne min bakgrunn nevner­ jeg for å vise til erfaring i ­skjønnsomhet og visdommen i forkynnelsen og dens ­kollektive sjelesorg, veiledning og ­påfølgende offentlig debatt. Et eksempel, når jeg i min forkynnelse mener det strider mot Guds vilje å ta liv av fosteret, vet jeg i min ordbruk, omsorg og tilnærming til tilhørerne at det er noen blant tilhørerne som har valgt å ta abort. Kanskje den som mest av alle nettopp nå trengte å høre om Guds nåde og kjærlighet. ­Utfordringene i spennings­feltet mellom sannhet, ydmykhet, visdom, klokskap og kjærlighet får meg ikke til å tie, verken på prekestolen eller i den offentlige debatten.

Bekkevold sin handling strider mot ekteskapsbudet. Jeg har i tidligere leserinnlegg skrevet om dette. Også andre enn meg kan begrunne dette. Det er «to syn» i Den Norske Kirke, i samfunnet og i KrF. Jeg er blant de som mener at ekteskap skal inngås mellom mann og kvinne. Ekteskapsløftet er ment for de to å vare livet ut. Dette vil jeg eksponere i min forkynnelse, i den offentlige debatten og i KrF.

Kristus skrev i sanden og sa til den som stod alene tilbake at «heller ikke jeg fordømmer deg». Dette er en flott fortelling om realisme i samfunnet mellom ideal og hvordan det faktisk er. Denne realismen er vår mulighet og oppgave i forkynnelse og i samfunnsdebatten.

Dersom jeg tier, vil ofrene rope. Guds bud og vilje er for menneskene til det gode. Brudd på Guds vilje med menneskene fører til ofre. Ofrene vil rope. Ropene er med på korrigere samfunnet. Vår oppgave er leve og innordne samfunnet slik at det ikke blir ofre. Muligheten er å handle før det blir ofre. I samfunnet har vi de siste året hørt metoo-historier. Dette er historier som er skapt av mennesker som har levd i strid mot Guds vilje. Noen burde sagt ifra før ofrene ropte. Taushet har i enkelte tilfeller vært en av refleksjonene i etterpåklokskapen.

I samfunnsdebatten er jeg for demokrati. I et tenkt teokrati, hvem ville så ment å være Guds stemme? Men selv i korrekset for å være teokrat vil jeg ikke tie og vil si; Det stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold gjorde var ikke greit.