Skoleforlik eller skolelik

Vårt spørsmål til Ap og Sp, som kan bli nye regjeringsvenner, er derfor om friskoleforliket fortsatt gjelder eller om de ønsker at fylkeskommunene i realiteten tar over friskolegodkjenningene.

Kristne Friskolers Forbund (KFF) vil vite om partiene fra den tidligere rødgrønne regjeringen nå varsler en ny kurs i friskolepolitikken når de går inn for at fylkeskommunene skal fastsette elevtallet ved videregående friskoler.

KFF konstaterer at det nå er regjeringspartiene, V og KrF som forsvarer politikken som den rødgrønne regjeringen og KrF ble enige om for snart 10 år siden og som ble videreført i ny friskolelov i 2015.

SV foreslo for Stortinget i april i år at kommuner og fylker skulle gis mulighet til å redusere elevtallet i friskolene ved behov. Stortinget debatterte saken 14. juni. Ifølge oppslag i Bergens Tidende hevder Audun Lysbakken at SV har fått de gamle vennene fra den rødgrønne regjeringen med på å støtte deres forslag. SVs opprinnelige forslag har blitt betydelig moderert av de to tidligere regjeringsvennene, men er fortsatt problematisk.

SV, Ap og Sp ser bort fra kommunenivået, men ønsker at videregående friskoler skal inngå i fylkeskommunens skolebruksplan. Det betyr at fylkeskommunen skal kunne redusere antall godkjente elevplasser i friskolene når de har behov for å redusere antall elevplasser i de fylkeskommunale skolene.

KFF organiserer over 130 friskoler etablert over hele landet og har fulgt friskolepolitikken gjennom en årrekke med skiftende regjeringer. Bare siden 2000 har det vært både fullt frislipp under Bondevik II og full stopp fra den rødgrønne regjeringen noen år seinere.

Den rødgrønne regjeringen og KrF inngikk det såkalte friskoleforliket i 2007. Vi har trodd at disse partiene ville holdt fast på intensjonene i denne avtalen. Loven som kom etter 2007-forliket la til grunn at nye søknader om oppstart av friskoler skulle ta hensyn til fylkeskommunene.

I 2015 kunne H, Frp og V gitt flertall for mer liberal lovgivning på dette området, men de valgte å videreføre intensjonen i forliket og faktisk forsterke hensynet til den offentlige skolen i lovteksten. KrF stemte sammen med regjeringspartiene og V for denne videreføringen.

Ifølge nåværende lov skal det ikke gis godkjenning dersom etablering av nye friskoleplasser medfører negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Dette er en ganske sterk sikringsbestemmelse for fylker og kommuner, men SV sammen med Sp og Ap ønsker altså nå å gå betydelig lenger.

Vårt spørsmål til Ap og Sp, som kan bli nye regjeringsvenner, er derfor om friskoleforliket fortsatt gjelder eller om de ønsker at fylkeskommunene i realiteten tar over friskolegodkjenningene.

De tre partiene som alle i sin tid sto bak friskoleforliket argumenterte i Stortinget med at fylkene ikke kan leve med evigvarende friskolegodkjenninger og viste til anbudsmarkedet innen for eksempel helse, hvor anbudene gis tidsbegrensinger.

Friskoler får dekket 60 til 65 prosent av kostnadene når vi tar med investeringer. I et anbud dekker man inn alle kostnader og kan også beregne en fortjeneste. Det er overraskende at anbudsprinsippet nå har blitt et ideal på friskoleområdet for disse tre partiene.

Det virker som SV, Ap og Sp ønsker å skåne fylkeskommunen for virkelighetens verden. KFF mener at fylkeskommunal regulering av elevtallet ved friskoler vil gjøre driftsforholdene for friskoler uholdbare.

Dersom fylkespolitikere skal kunne skru ned elevtallet på friskoler fordi de selv sliter med å ta de nødvendige grepene i egne skoler, vil grunnlaget for langsiktige private investeringer bli altfor usikkert og ikke mulig å leve med. Usikkerhet om elevsøkningen vil uansett være der.

Det er ikke slik at friskoler automatisk fylles til maksimalt godkjent elevtall. Friskoler må forholde seg til virkeligheten og får ikke flere elever enn det er interesserte søkere. Friskolene kan oppleve relativt store svingninger i elevtall fra år til år.

Dersom skolen ikke fyller elevplassene sine, forsvinner tilskuddet umiddelbart og grunnlaget for virksomheten faller bort. For friskoler kan derfor omorganisering, inkludert oppsigelser og tilsettinger, være en årlig øvelse.

Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid at SV, Ap og Sp med dette omgjør alternative skoler til leverandører av undervisningstjenester hvor de ser bort fra elevenes mulighet til å kunne velge.

Våre kristne skoler og mange andre friskoler er fundert i mindretallsrettigheter. Dette framgår klart av lovgivningen og internasjonale forpliktelser. Disse bør sikres på nasjonalt plan og ikke overlates til overprøving gjennom lokale vedtak av politikere som er opptatt av det de ofte omtaler som «sine egne» skoler.