Muslimer, kristne og republikanere
Man skulle kanskje tro at amerikanske kristne var de første til å ta avstand fra slike tanker, men blant evangelikale kristne har Donald Trump forholdsvis stor støtte.
Donald Trump er i vinden som republikansk presidentkandidat for tiden. På tross av svært kontroversielle uttalelser som ville vært katastrofale for de fleste politikere, så leder han klart den republikanske nominasjonskampen.
Han er en mann som hevder at global oppvarming er påfunnet av kinesere for å ramme amerikansk industri, han har sagt at det ikke er mulig å være for egoistisk og har kalt meksikanere for voldtektsmenn, blant annet. Listen er lang.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den ble likevel toppet da han uttalte at USA burde nekte muslimer adgang til USA. En mann som en betydelig del av den amerikanske befolkningen vil ha som president, mener altså på ramme alvor at ingen av verdens 1,7 milliarder muslimer skal ha mulighet til å komme inn i USA. Dette på grunn av deres religiøse tilhørighet. Selv ikke land som Saudi-Arabia, Nord-Korea eller Eritrea, som ligger nederst på de fleste statistikker når det gjelder respekt for menneskerettigheter, har kommet opp med noe så ekstremt. Vi må til Nazi-Tyskland for å finne slike tanker, eller Norge på første halvdel av 1800-tallet, hvor jøder var nektet adgang.
Man skulle kanskje tro at amerikanske kristne var de første til å ta avstand fra slike tanker, men blant evangelikale kristne har han forholdsvis stor støtte. Noen meningsmålinger viser at han er den mest populære kandidaten blant evangelikale kristne. En av disse er Franklin Graham, sønn av den mer kjente verdensevangelisten, Billy Graham. Franklin Graham har gjentatte ganger gått ut med sin støtte for Trumps forslag, selv om det helt klart innebærer en institusjonalisert rasisme som USA ikke har sett siden rasediskrimineringslovene ble opphevet i 1965.
Den evangelikale støtten til Trump fremstår som enda merkeligere siden han lenge har vært en sterk tilhenger av abort, forkjemper for homofiles rettigheter og legalisering av narkotika. Nå skal det sies at Trump i det siste har moderert deler av sine tidligere meninger, trolig med den hensikt å tekke konservative velgere.
Hvordan forklarer vi denne kristne støtten til Trump? En viktig grunn finnes i en generell politikerforakt i USA og alle som fremstår som annerledes enn den politisk korrekte politikereliten i USA, får støtte. Trump er en ekspert på dette området. Trump er antitesen til politisk korrekt.
En annen viktig grunn er nettopp hans ekstreme muslimkritikk som fyrer opp under en allerede eksisterende muslimfrykt som mange kjenner på. Budskapet, som også Franklin Graham spiller på, er at muslimer først og fremst er potensielle terrorister. Vesten befinner seg i en krig med islam og da må ekstreme virkemidler tas i bruk.
Dette budskapet bringer oss over i den norske debatten rundt Hege Storhaugs bok om islam som den 11. landeplage. Storhaug er, som Trump, villig til å sette til side grunnleggende menneskerettigheter for å hindre muslimsk innvandring og/eller markere et tydelig standpunkt mot islam. Hun har uttalt at Norge ikke burde tillatt bygging av moskeer. Da det var debatt om antall syriske flyktninger Norge skulle ta imot i sommer, uttalte Storhaug at det var 8000 IS-sympatisører som ville komme (et utsagn hun senere beklaget). På hjemmesiden til Human Rights Service, organisasjonen hvor Storhaug er svært sentral, har det tidligere vært reklamert for artikler av Fjordman. Fjordman er den samme mann som Breivik oppgav som en av sine store inspiratorer.
Nå er ikke Storhaug på nivå med Trump. Det er ingen grunn til å betvile hennes genuine engasjement mot omskjæring av kvinner og for kvinners rettigheter. Kritikk av islam er både legitimt og nødvendig, men likheten med Trump ligger i et entydig og unyansert budskap om hvem muslimer egentlig er som mennesker: Først og fremst en trussel mot vår sikkerhet, vårt samfunn og våre verdier. Dette er den samme Storhaug som redaktør Selbekk i denne avis gir sin støtte. Det er dette menneskesynet Selbekk gir sin tilslutning til. Det er sterkt beklagelig og smaker av en republikansk virkelighetsforståelse som er størstedelen av den norske kristenheten fremmed.
