KRLE: Selv om Arbeiderpartiet skulle lykkes med å reversere endringene i grunnskolens religionsfag, å fjerne K-en, så er det ingenting som tyder på at kristendommen forsvinner eller at vi ikke lenge ville lært om kristendommens plass i norsk historie og samfunnsliv, skriver Christian Lomsdalen. Bildet er fra avstemningen om K-en i KRLE under Arbeiderpartiets landsmøte i vår.  Foto: Tarjei Gilje

Leser de overhodet læreplanen til KRLE?

fredag 14. juli 2017

Dette innlegget er en respons på "Norge trenger K-en i KRLE"

Samfunn

Min mistanke er at Ove Trellevik ikke har tittet på læreplanen til KRLE-faget eller bladd nevneverdig i fagbøkene. Det er i hvert fall lite som tyder på dette i hans innlegg i Dagen.

Stortingsrepresentant Ove Trellevik leverer 7. juli et kraftfullt forsvar for et fag jeg ikke tror vi har i den norske skolen. Det er i hvert fall lite i dagens KRLE-fag og gårsdagens RLE-fag som handler indirekte eller direkte om samfunnsstrukturene vi finner i samfunnet vårt i dag.

Det er også begrenset med forklaringer på de ord og uttrykk vi finner i «dagligtale, tradisjoner, fridager, litteratur og popkultur». Det er også heller lite om 17. mai i faget, og svært lite som kan forklare sammenhengen mellom demokrati, ytringsfrihet og kristendommen.

Derfor lurer jeg på om partiet Høyre burde be partimedlemmene gjøre seg kjent med KRLE-faget og RLE-faget før de kjemper for det ene fremfor det andre.

For det første er det viktig å påpeke at selv om Arbeiderpartiet skulle lykkes med å reversere endringene i grunnskolens religionsfag, å fjerne K-en, så er det ingenting som tyder på at kristendommen forsvinner eller at vi ikke lenge ville lært om kristendommens plass i norsk historie og samfunnsliv.

RLE-faget hadde et krav til at kristendommen skulle ha den kvantitativt største delen av faget – litt avhengig av hvordan man deler inn faget er dette blitt tolket til å være et sted mellom minst 22,5 prosent og minst 34 prosent.

Dernest er det viktig å huske på at kristendommens påvirkning på samfunnsliv, litteratur, musikk, mat og mer er gjenstand for oppmerksomhet i alle fagene i skolene, så nær som i kroppsøving da. Der har jeg enda ikke klart å finne relevante kristne innslag.

Som samfunnsfagslærer og historielærer er det beklagelig å se at kristendommen får æren for demokrati, likeverd og ytringsfrihet. Det er dessverre lite som tyder på at Den norske kirke har vært en stor forkjemper for dette før inntil nå nylig.

Det har nok i mange tilfeller vært samfunnet som har dratt ­Kirken og ­kristendommen etter seg. Det ser vi også nå i dag med likeverd for de homofile i Den ­norske ­kirke.

Ellers er det som religionslærer og religionsviter trist å se at religionsvitenskapens far, Max Müller, sine ord om at hvis man bare kjente en religion så kjente man ingen er blitt glemt. Problemet med kravet om halvparten av faget skal dedikeres til kristendom er at det gir mindre kunnskap.

Nettopp det Ove Trellevik hevder å ønske bekjempe. Gjennom å gi for liten tid til alle de andre temaene så blir det mindre kunnskap – enten dette dreier seg om kunnskap om religioner og livssyn, eller om identitet, menneskerettigheter og likeverd som grunnloven sier at den skal hegne om.

Det er også sterkt problematisk at det knyttes en så sterk linje mellom norskhet og kristendommen som Trellevik her gjør – hva da med oss andre? Hvilken status har vi ikke-­troende eller annerledes-troende nordmenn da?

Så lenge vi skal la norsk skole styres etter kompetansemål slik Høyre vil, så må dette også bety at dette også gjelder for religionsfaget – det eneste faget med en lovparagraf som forteller at dette er et ordinært fag for alle elevene.

Da må det være opp til lærerne hvor mye tid som behøves på hvert tema for å gi den nødvendige kompetansen til elevene. Faget må også bygges opp på en inkluderende måte og være uten symboler som ekskluderer. Det er ikke KRLE-faget i dag.