GAZA: De milliarder av dollar man bruker på å opprettholde palestina-arabiske samfunn i Gaza, Judea, Samaria og Libanon, kan i stedet benyttes til hjelp og støtte for å dekke kostnader knyttet til det å dra til de arabiske land, etablere seg der og integreres i samfunnet, skriver Ulf Magne Løvdahl.  Foto: Khalil Hamra, AP Photo/NTB scanpix

La palestina-araberne få vende hjem

fredag 25. mai 2018

Samfunn

Vi har sett bildene fra de voldelige opptøyene på grensen mellom Gaza og Israel. Ønsket om å «vende hjem» gjentas igjen og igjen på TV. Jeg synes verdenssamfunnet skulle hjelpe disse araberne hjem, siden det er deres ønske.

I motsetning til jødene, som ble fordrevet fra sitt land med vold, valgte araberne å reise fra den arabiske halvøy helt frivillig. Mens jødene har sine røtter i landet Israel fra flere tusen år tilbake, har palestina-araberne sine røtter i den arabiske halvøy (også kalt Arabia).

Arabia er verdens største halvøy, og består av følgende nasjoner: Jemen, Oman, Qatar, Bahrein, Kuwait, De forente arabiske emirater, og det største av landene på halvøya er Saudi-Arabia. I tillegg regnes også de sørligste delene av Irak og Jordan som en del av den Arabiske halvøy.

Dette er altså her alle arabere har sine historiske røtter. Men når man på grensen mellom Gaza og Israel krever å få «vende hjem», så er det ikke et krav om å få vende hjem dit man har sine røtter.

Jødene har som kjent alltid bodd i det området vi i dag kaller Israel, men særlig etter at staten Israel ble gjenopprettet i 1948 har mange jøder over hele verden valgt å vende «hjem». De har reist hjem til det land hvor de har sine historiske røtter. Det er dette landet mange palestina-arabere nå ønsker å flytte til. Man hevder at dette er deres hjemland.

Nå er det slik at palestina-araberne er etterkommere etter arabere som var bosatt i dagens Israel, da denne staten ble etablert. Mange av dem bodde allerede i områdene som vi i dag kaller Gaza og Vestbredden (ca 600.000), men mange valgte også å forlate de øvrige delene av Israel da landet ble opprettet (ca 550.000).

Den arabiske flyktningstrømmen ble oppmuntret av de arabiske lederne i nabolandene. Alle arabere som valgte å bli i Israel, fikk israelsk statsborgerskap og ble en del av det israelske samfunnet. Dagens israelske arabere er etterkommere av disse og utgjør 21 prosent av befolkningen i Israel.

Det er altså ikke disse som krever å få «vende hjem», men etterkommere etter dem som bodde i Gaza og på Vestbredden, samt de som frivillig og på oppfordring fra arabiske land, valgte å forlate Israel ved gjenopprettelsen av landet i 1948.

Tragedien er at det var ingen av araberlandene som tok imot sine brødre og søstre da de gjorde som de arabiske lederne oppfordret dem til - forlot Israel. I stedet har de blitt brutalt utnyttet som et pressmiddel mot verdens eneste jødiske stat.

Palestina-araberne har blitt utsatt for en urett som verdenssamfunnet for lengst burde ha forsøkt å rette opp. Men når kravet om å få «vende hjem» nå lyder så sterkt i grenseområdene ved Gaza, synes jeg FN og andre viktige aktører i verdenspolitikken skulle aktivt gå inn og hjelpe araberne hjem.

Det er på tide at også araberne får den rett som burde vært selvfølgelig for alle folkegrupper, nemlig retten til å vende hjem der man har sine røtter – hvis man ønsker det.

Det er på høy tid at araberlandene åpner sine dører og hjerter for sitt eget folk, og ønsker dem velkommen hjem. Lidelsene og smerten ved å bli utnyttet som brikker i et politisk spill bør nå være over for palestina-araberne.

De milliarder av dollar man bruker på å opprettholde palestina-arabiske samfunn i Gaza, Judea, Samaria og Libanon, kan i stedet benyttes til hjelp og støtte for å dekke kostnader knyttet til det å dra til de arabiske land, etablere seg der og integreres i samfunnet.

På denne måten vil man både hjelpe palestina-araberne ut av den fortvilte livssituasjon de selv opplever å være i, og man vil løse en av de største politiske utfordringene verden står overfor i dag.