KrFs stemme er avgjørende

Politikken skal legger til rette for frihet til å tro, mens kirken og andre trosretninger har frihet til å påvirke mennesker med sin tro.

Først en sterk oppfordring til dere som har støttet KrF og ser verdien av å ha et parti i lokalpolitikken og på Stortinget som har de kristne verdiene som grunnlag for politiske valg: Ikke vend partiet ryggen i vanskelige tider. Jeg spør meg selv: Har jeg egentlig noe alternativ? Mitt svar er nei.

I en tid der samfunnet og staten gjennom lovverket i sak etter sak velger bort det kristne menneskesynet og det klassiske, kristne perspektivet i andre typer saker, står KrF ofte alene igjen.

Skal vi sortere bort mennesker etter egenskaper, skal vi utvide en abortgrense som nærmer seg fødselen eller tillate å ta bort en tvilling fordi det ubekvemt med to barn om gangen? Uten KrF mister Stortinget en viktig stemme som taler de tause barnas sak.

Har homofilisaken endret KrF som parti? Stortinget har vedtatt å innlemme likekjønnet samliv i ekteskapsbegrepet, og kirken har delvis fulgt etter. Uten medvirkning fra KrF gjør kristne det samme, også partiets medlemmer.

Altså skjer det en endring både i kirken og folket i forståelsen av hva ekteskapet er og ellers hva som er rett og galt, med ulike teologiske begrunnelser. Hvordan skal et politisk parti forholde seg til det? Her kommer skillet mellom politikk og kirke klart fram.

Et parti som henter sine verdier og sitt menneskesyn fra Bibelen, er ikke upåvirket av det som skjer i kirken, og får et dilemma når kirken strides om etiske tema som angår samfunnet. Et politisk parti må altså forstå sitt oppdrag, slik kirken må forstå sitt.

Som partiets ledelse mener også jeg at det er verdigrunnlaget og menneskesynet og hvilken påvirkning det skal ha på samfunnsutviklingen, som er den banehalvdel KrF skal spille på.

Å vikle seg inn i teologiske stridstema er et blindspor for et politisk parti. KrF skal arbeide for et godt samfunn for alle, med eller uten tro, og kan ikke ved lov påtvinge samfunnet en særskilt teologisk oppfatning.

Politikken skal legger til rette for frihet til å tro, mens kirken og andre trosretninger har frihet til å påvirke mennesker med sin tro.

Fordi ekteskap og familie er ordninger som Bibelen anbefaler og som har hatt en entydig forståelse og praksis i både politikk og teologi til alle tider, blir det naturlig nok uro når de rokkes ved.

Nå har samfunnet ved lov og kirken gjennom sitt vedtak om å tillate begge syn, formelt avklart denne saken. Heldigvis tillater vårt demokrati at vi kan mene og praktisere anderledes enn flertallet. Det er en rettighet vi trenger KrF til å kjempe for å beholde, for den er under press.

Uten å slippe det jeg tror på, må jeg forholde meg til og ha respekt for flertallets beslutning. Derfor er det uaktuelt å melde meg ut av KrF og svekke laget som kjemper for de uten stemme, for skole og trygg oppvekst, mot mobbing og diskriminering, mot sortering og aktiv dødshjelp, for valgfrihet og religionsfrihet, for søndagen som fridag og så videre.

Tapte slag opplever alle partier, men et svakere KrF i lokalpolitikken og på Stortinget, fører bare til at mange som trenger oss mister sin stemme og at partiets verdisyn ikke når fram når vedtak gjøres, og det vil jeg ikke være årsak til.