Ja til dobbelt statsborgerskap

Rekordmange nordmenn reiser ut til andre land for å studere eller jobbe for eksempel i misjonstjeneste. Mange av disse finner kjærligheten ute og vil bosette seg der. Det at norsk lov tvinger disse til å velge mellom norsk eller landets identitet setter mange i en vanskelig og helt unødvendig situasjon.

KrF har isitt andreutkast av programmet for neste stortingsperiode gått inn for at Norge bør tillate dobbelt statsborgerskap. I en mer og mer globalisert verden der folk i økende grad flytter på seg er det tid for å oppheve forestillingen om den singulære nasjonalidentiteten.

Det er uheldig at personer som skatter til Norge og som har bodd her i mer enn ti år, må velge sin nasjonalidentitet for å kunne delta i stortingsvalg, så vel som sentrale deler av norsk samfunnsliv som for eksempel å jobbe som politi.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Et forbud mot dobbelt statsborgerskap rammer utlendinger ulikt. MensEU-borgere har passfrihet, som gjør at man enkelt kan besøke familie eller venner i andre land, gjør forbudet det vanskelig for personer utenforEØS. Konsekvensen er at mange som gjerne vil bli norske, velger å la være. Den markante økningen i statsborgerskapssøknader iDanmark etter lovendring i 2015 ble forklart med muligheten til å beholde bånd til opprinnelseslandet.

Argumentene mot dobbelt statsborgerskap følger to hovedspor. Det første er frykten for å måtte gjennomføre verneplikten i to land. Dette har begrenset relevans i dagens samfunn. For det første skjer moderne krigføring sjelden mellom stater, for det andre er verneplikten i mange land frivillig.

I tillegg er det mange smutthull i loven. For eksempel vil barn av norske foreldre født iUSA automatisk inneha dobbelt statsborgerskap ved fødsel. Dette betyr også at søsken av de samme foreldrene kan ha ulike statsborgerskap på grunn av fødested.

Dessuten er det rekordmange nordmenn som reiser ut til andre land for å studere eller jobbe for eksempel i misjonstjeneste. Mange av disse finner kjærligheten ute og vil bosette seg der.

Det at norsk lov tvinger disse til å velge mellom norsk eller landets identitet setter mange i en vanskelig og helt unødvendig situasjon. Derfor må vi tilpasse loven om statsborgerskap til de faktiske realitetene. Mange har flere identiteter som strekker seg over landegrenser.

Den nåværende loven ble vedtatt i en tid der statsborgerskapet var det endelige målet i integreringspolitikken. Siden den gang har kulturmøter og globalisering muliggjort flere identiteter. Statsborgerskap er nå mer et middel for god integrering på innbyggernes premisser.

Det tar innover seg at familier dannes på tvers av landegrenser. KrF har fått mange henvendelser fra misjonsmiljøer om dette. Det er på tide at Norge gjør som et økende antall land i Europa og tillater dobbelt statsborgerskap.