Enig med Dagen

Jeg er helt enig med det Dagen skriver på lederplass lørdag – det er ikke synd på meg. Men jeg synes heller ikke synd på KrFs trofaste tillitsvalgte – det er jo nettopp de som bestemmer veien videre.

Dagen har på lederplass ytret seg uenig med meg i mitt valg om å vise solidaritet med de homofile etterOrlando-tragedien med å gå i marsjen iOslo Pride. Dagen mener det var et sololøp fra min side. Det må jeg akseptere – for det var min avgjørelse.

Min deltakelse i toget var en solidaritetshandling. Jeg har i forkant, under og etter deltakelsen understreket at i flere viktige politiske saker er det uenighet mellomKrF og homobevegelsen. Ekteskapsforståelsen er et eksempel.

I etterkant av Orlando-tragedien skrev sjefredaktørVebjørn Selbekk en tankevekkende leder 13. juni som heter «Hatet mot de homofile».

Her skriver han: «Dette dødelige homohatet er alle siviliserte mennesker forpliktet til å ta skarp avstand fra. Og vi mener det er spesielt viktig at kristne som står på motsatt side av de homofile i saker som ekteskap og kirkelig vigsel, gjør nettopp det. Når det gjelder å kjempe mot alle former for vold, trakassering og undertrykking, så står vi sammen med de homofile. Derfor angår det oss alle når Pride-festivalen som går av stabelen i Oslo om noen dager, nå må ha forsterket politibeskyttelse. For vold mot homofile er ikke noe som bare skjer alle andre steder. Den foregår også her hos oss.»

Også her er jeg fullt ut enig med Dagen – da jeg antar det ikke var et sololøp fra Selbekks side.

Jeg har etter tragedien i Orlando, et behov for å vise at KrF står opp mot vold, trakassering og diskriminering av homofile. Hendelsen i USA har opprørt oss alle og ble spesielt markert i årets marsj. Og var min begrunnelse for å delta. Også i Norge er det altfor mange eksempler på personer som har opplevd vold og trakassering på grunn av sin legning.

Det er dessverre slik at «jøde» og «homo» er to av de vanligste skjellsordene i norsk skole. KrF har i alle år stått tydelig opp mot antisemittisme, det må vi også gjøre mot homohat. Fordi det er rett – og for å være konsistente og ha troverdighet.

Jeg skulle selvsagt ønske at det var et annet forum enn paraden, hvor jeg kunne gitt min støtte. Det finnes imidlertid ikke noe forum hvor min deltagelse ville gitt et like tydelig budskap. Jeg, i likhet med mange andre, identifiserer meg ikke med en del av uttrykksformene.

Men selv om vi kan være uenige i uttrykksformer og politiske saker, var det viktig for meg å delta for å vise at KrF står opp mot vold, trakassering og diskriminering. Det er en intensjon jeg tror alle egentlig forstår.

På bakgrunn av min deltakelse ble jeg naturlig nok utfordret på politikk. Men det er direkte galt når Dagen hevder at jeg på vegne av KrF har avlyst politikk. Mine sitat er helt tydelige på at det jeg støtter er forslag fra en enstemmig programkomite. Da vet alle at dette avgjøres av landsmøtet og at KrFs tillitsvalgte fra hele landet har det siste ordet.

I det forslaget jeg støtter står KrFs definisjon av ekteskapet som en ordning mellom mann og kvinne fast. Programkomiteen løfter frem ekteskapet mellom mann og kvinne som en god og den mest stabile rammen rundt barns oppvekst.

Samtidig anerkjennes det at noen velger annerledes. Også i inneværende program tar vi til orde for at likekjønnede pars behov for juridisk trygghet bør sikres i lovverket, så dette er ikke noe radikalt nytt.

Programkomiteen legger ikke opp til en aktiv omkamp om samlivsbiten av ekteskapsloven, men står tydelig fast på barneperspektivet og barns rett til en mor og en far som også tidligere har vært KrFs argumentasjon i denne saken.

Jeg har selvsagt rett til å jobbe for mitt syn – slik alle KrFs tillitsvalgte har. Jeg håper som alle andre å vinne frem i saker – men må også akseptere å ikke få gjennomslag. Det er ikke sånn at en partileder skal sitte med vetorett – sånn fungerer ikke et partidemokrati. Det har det heller aldri vært antydet fra min side.