RESSURS: Kirkens største ressurs er ikke bygninger og eiendommer, historie og kulturelle skatter, økonomi og eiendeler, organisering og markedsføring, lederskap eller strategi, skriver Arnfinn Clementsen.  Foto: Fotolia

Det er når hele folket kommer i bevegelse at store ting kan skje

onsdag 30. mai 2018

Samfunn

I oss mennesker finnes det skjulte ressurser som må oppdages, gjøres tilgjengelige og brukes. Hos de fleste mennesker finnes det flere ressurser enn vi selv forstår eller har tatt i bruk. Hensikten med disse ressursene er å velsigne andre mennesker, og bygge kirke og samfunn.

Gud har skapt denne verden med enorme ressurser. Det norske «oljeeventyret» er et godt eksempel på hva som skjer når skjulte ressurser oppdages, gjøres tilgjengelige og utnyttes til det beste for et samfunn.

Samtidig handler det alltid om mennesker. Stavangers mangeårige ordfører, Arne Rettedal, er et godt eksempel. Han var en av de ledere som så mulighetene og grep mulighetene, og ikke minst på grunn av den ressursen han var, ble Stavanger Norges oljehovedstad.

Kirkens største ressurs er ikke bygninger og eiendommer, historie og kulturelle skatter, økonomi og eiendeler, organisering og markedsføring, lederskap eller strategi. Alt dette har betydning, men ressurs nummer én er folket – den enkelte av oss – deg og meg!

I oss mennesker finnes det skjulte ressurser som må oppdages, gjøres tilgjengelige og brukes. Hos de fleste mennesker finnes det flere ressurser enn vi selv forstår eller har tatt i bruk. Hensikten med disse ressursene er å velsigne andre mennesker, og bygge kirke og samfunn.

Dette handler ikke om å få en plass i rampelyset, men det handler om å leve i det som Gud har lagt ned i den enkelte. Da blir kirken mye mer enn en institusjon, den blir et levende folk hvor den enkelte har stor betydning. Plattformen og talerstolen er viktig, men det er når hele folket kommer i bevegelse at store ting kan skje.

Det er mye som vil hindre oss i å bruke våre ressurser. Fortidens nederlag er for mange et stort hinder eller en begrensning. Fortidens seire eller såkalte «storhetstid» kan være et like stort hinder. Hvis en tenker at det beste og største er bak, har en parkert.

Axel Sandemoses bok fra 1933, «En flyktning krysser sine spor», om tilværelsen i småbyen Jante, kan være et eksempel på hvilket som helst sted eller by. Janteloven kjenner vi alle. Det er noen usynlige rammer fra barndom og oppvekst en ikke får lov til å bryte ut av.

Vårt selvbilde kan sette begrensninger rundt livet og hindre oss i å leve ut det Gud har gitt. Jeg snakker ikke om å ha et stort «ego»! Det er forskjell på et oppskrytt eller oppblåst image og en naturlig identitet hvor en har ekte tro på seg selv og det Gud har gitt en.

Plikt og ansvar er en del av livet, både i hjem og familie, og kirke og samfunn. Men det som virkelig gir resultater, er når vi begynner å virke og tjene med det vi har i vårt hjerte. Som pastor i flere tiår har jeg sett igjen og igjen hvor tungt det ofte er å få folk til å fylle oppgavene i kirken. Men jeg har også sett hvor mye lettere det går når vi fokuserer på nådegave i stedet for oppgave.

Det Gud har lagt i våre hjerter, det vi kjenner motivasjon og lyst til å gjøre, det som fungerer for oss med de talenter vi har, det går mye lettere og gir helt andre resultater. Vår oppgave som ledere er å fremelske dette og kanalisere det, slik at mangfoldet blir en kraft som går i samme retning.

Mangfold er faktisk en forutsetning for enhet! Vi behøver en folkebevegelse i vårt land som blir folkets bevegelse og ikke bare ledernes bevegelse. Vi vil se folkevekkelse, men det må være folkets vekkelse!

Ofte skapes det en motsetning mellom vår vilje og Guds vilje, og vi har ofte hørt at det Gud vil kommer alltid til å være noe du og jeg ikke vil. Slik kan det noen ganger være, men det nye livet vi har fått i vårt indre vil det Gud vil. Når vi åpner oss for Guds vilje kommer livskraft og fred i våre hjerter.

Guds vilje er ikke noe stort og uoppnåelig som tar fra oss alle våre egne ønsker og drømmer, eller livets lykke, men Guds vilje og vår vilje skal i stedet få plass side om side i vårt indre.

Da vil skjulte ressurser komme til syne og bli tilgjengelige ressurser. Tilgjengelige ressurser vil bli brukt og vise seg å være uanede ressurser. Resultatet blir personlig vekst og kirkevekst!