Den syndfrie kandidaten
De evangelikale i USA stemte på en mann som står fast ved at han ikke ber Gud om syndsforlatelse.
Det ble brukt sterke uttrykk i Dagens kommentarfelt da avisen på valgdagen 8. november meldte at 25 av 43 spurte kristne ledere ville ha stemt påHillary Clinton dersom de hadde hatt stemmerett. Undertegnede var en av disse 25. I henhold til kommentarfeltet støttet vi slakt av barn, og det var tvil om hvorvidt vi kunne kalles kristne.
LES:Her i Dagen svarer 43 ledere i norsk kirke- og kristenliv på hvem de ville hatt som president i USA
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er helt riktig at Hillary Clinton ikke ønsker å omstøte høyesterettsavgjørelsen fra 1973 som i praksis tillater selvbestemt abort i USA.Trump har erklært seg som motstander av abort (bortsett fra ved voldtekt, incest og ved fare for kvinnens liv), men ville i den tredje TV-sendte presidentdebatten ikke svare direkte på om han ønsket seg en endring av rettstilstanden. I stedet sa han at dette ville skje automatisk gjennom hans nominering av konservative dommere, og at det da ville bli overlatt til delstatenes myndigheter å ta stilling til abortspørsmål.
Clinton har gått imot et republikansk forslag om å forby abort etter 20. uke. I TV-debatten utla Trump det som at Clinton var villig til å «rive barnet ut av livmoren i den niende måneden på den siste dagen» av svangerskapet.
Faktum er at bare 1,2 prosent av abortene skjer etter 21. uke. Det er ekstremt sjelden, om i det hele tatt, det skjer så sent som Trump snakket om, og ytterst sjelden (0,2 prosent) det skjer på den måten Trump forsøkte å beskrive (av noen kalt partial-birth abortion). I tillegg har 43 stater allerede forbudt aborter etter 28. uke. Dette var altså i stor grad skremselspropaganda fra Trump.
I 1999, da Donald Trump mislyktes med å bli president, erklærte han seg som «pro-choice», altsåfor kvinnens rett til å velge. Han svarte «nei» på spørsmål fra fjernsynsstasjonen NBC om han ville forby partial-birth abortion. 16. august i fjor vedgikk han overfor samme kanal at det var «mulig» at han hadde donert penger til organisasjonen Planned Parenthood, som forsvarer abort, og at det ikke var sikkert at han ville kutte statsstøtten deres. Så sent som i april i år skapte han tvil om hvorvidt han egentlig ønsket å gjøre noe med dagens lovverk.
Også lovforslaget fra i fjor om å forby abort etter 20. uke, inneholder – ifølge en kommentarartikkel i Christian Post – unntak. Kommentator Eric Sapp påpeker også at den viktigste årsaken til abort er fattigdom (75 prosent av alle kvinner som tar abort), og at det å redusere fattigdom og styrke helsevesenet er mer effektivt med tanke på å hindre abort enn strenge regler.
La meg nok en gang si at jeg på generelt grunnlag er imot abort. Når jeg likevel ville ha stemt på Hillary Clinton, er det blant annet fordi jeg ikke tror det er riktig kun å legge vekt på én sak. Dersom fattigdom er en hovedårsak til abort, må man eksempelvis også vurdere kandidatenes politikk for å redusere den.
Også den personlige egnetheten må vurderes. En mann med det menneskesynet og forholdet til moral og sannhet som Donald Trump har blitt avslørt med – samt hans reaksjonsform når han føler seg krenket, inngir ikke akkurat tillit. Flere rettssaker venter på den påtroppende presidenten i forbindelse med hans forretningsvirksomhet.
81 prosent av de konservative lavkirkelige kristne i USA ga sin støtte til Trump. Teologen Michael Horton spør seg i detBilly Graham-grunnlagte magasinet Christianity Today om hva de evangelikale tenker om Trumps gjentatte erklæring om at han ikke har bedt Gud om tilgivelse fordi han ikke gjør så mye galt. Horton undrer også på om de synes Trump står for det tjenende, selvoppofrende lederskapet som Jesus ga oss eksempel på (Joh 13). Jeg synes begge deler er minst like verdt å reflektere over som Donald Trumps skiftende abortsyn.
