Motstandsbevegelsen

Det har vært stevne i motstandsbevegelsen. Senterpartiet var forrige helg samlet til landsmøte i Trondheim.

Det var et parti med høy selvtillit som satte hverandre stevne i midt-Norge der de tradisjonelt sett har hatt stor velgeroppslutning. Og selvsagt ble partiledelsen enstemmig gjenvalgt i en situasjon der oppslutningen på meningsmålingene er rekordstor.

Senterpartiet gjorde sitt desidert beste valg året før folkeavstemningen om norske medlemskap iEU. De fikk 16,7 prosent av stemmene i 1993, og seilte på en enorm medgangsbølge skapt av motstanden mot EU-medlemskap.

Senterpartiet oppnådde 5,5prosents oppslutning ved valget for fire år siden, det dårligste resultatet noen sinne ved et stortingsvalg. Det skjedde etter at partiet forlot sentrum og i stedet brukte åtte år i kompaniskap med Ap og SV i den rødgrønne regjeringen.

Nå som pilene igjen peker oppover er det interessant å se sammenhenger. I 1993 var det altså motstand som ga partiet et løft.

Det som nå skjer har noen klare likhetstrekk. Senterpartiet markerer seg som motstandere av både en politireform, som samler ressursene i færre og større enheter, og de er motstandere av regjeringens planlagte og foreslåtte reformer i kommune- og fylkesstrukturen.

Selvsagt er de også motstandere av regjeringens rovdyrpolitikk, noe som har gitt dem en sentral rolle i de siste måneders debatt om ulv.

Senterpartiet har aldri vært med iEØS-fanklubben og har nå fått ytterligere tro på at de ser slutten på Norges nåværende forhold til den europeiske unionen. Partiet hevder at det er over og ut for EØS når britene straks går i gang med Brexit-forhandlingene. Igjen er det altså motstand som er sentralt.

Donald Trumps seieri presidentvalget iUSA er blitt forklart og tolket på mange vis. Men analytikerne ser ut til å være enige om at noe av årsaken ligger i velgernes misnøye med sentralmakten, men de etablerte politikerne og et system som ikke fungerer.

Motstand mot sentralisering har alltid vært en hjertesak for Senterpartiet. Implisitt i det budskapet kan velgerne finne den samme protesten som amerikanerne ga uttrykk for ved valget i fjor. Ikke at vi på noen måte vil sammenligne partilederTrygve Slagsvold Vedum med Trump, men noe av politikken de står for har altså paralleller.

Det kan man også finne i det sterke indrepolitiske budskapet fra Trump på innsettelsesdagen da han lovet at USAs interesser skal settes først i alt og ett. Det kan man lett få øye på i Sp-politikken som man kan oppsummere slik: Distriktene først, distriktene først, distriktene først.

Landsmøtet samlet seg blant annet om å styrke Heimevernet, etablere investeringspakke for landbruket, bevaring av barnetrygden og nedbygging av statlig byråkrati, inkludert nedlegging avPolitidirektoratet.

I september får vi svaret på om dette, kombinert med motstander og planlagt samarbeid med Ap, er nok til å gi Senterpartiet det løftet de håper på.