Venstre-leder Trine Skei Grande. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

Blått skifte for Venstre

torsdag 14. desember 2017

Samfunn

Det er ikke noe som tyder på at Venstre får oppfylt ønsket om at Sylvi Listhaug må ut av en samarbeidsregjering.

I helgen uttalte Venstre-leder Trine Skei Grande at hun var «veldig glad for at Landsstyret gjennom sin grundige debatt har gitt oss et klart råd om å innlede forhandlinger med Høyre og Frp med sikte på å danne en ny, blågrønn regjering».

I etterkant kan man undre seg over hvor klart det klare rådet egentlig var. NRK har avslørt at en tredel av landsstyret var imot å innlede regjeringsforhandlinger. Mindretallet ble anført av nestleder Terje Breivik, og utmeldinger strømmer inn.

Skei Grande håper nå at medlemmene vil gi partiledelsen litt tid og avvente hvilke gjennomslag og resultater som kommer ut av forhandlingene som skal starte over nyttår.

Leder for Hammerfest Venstre, Arve Paulsen, meldte seg ut av partiet mandag. Han peker på det som nok er gjengs oppfatning blant mange Venstre-velgere: «Å sitte i en regjering med Frp strider så mye med mine grunnverdier at jeg ikke har lyst til å være med videre».

Det er nærliggende å trekke linjene tilbake til Venstres landsmøte på Røros i 1972 da partiet ble delt på grunn av uenighet om norsk medlemskap i EEC, som EU het den gangen.

Det var det skismaet som markerte enden på Venstres periode som et stort parti i norsk politikk. Ved valget året etter gikk de fra 13 til to mandater på Stortinget. Det er først de siste årene at partiene er reetablert med en viss størrelse.

I likhet med EEC-spørsmålet berører dagens regjeringsproblematikk verdier som er tett på hjerterota i partiet. Det er ikke enkelt å gå i forhandlinger med partier som har diametralt motsatte standpunkter i kjernespørsmål som innvandring og oljeboring.

Det er ikke grunn til å tvile på partilederens ord om at de skal stå på for å få «en grønnere regjering, en rausere regjering som ser mennesker og løfter dem som trenger det, og en gjenkjennbar, sosialliberal regjering».

Spørsmålet blir om det er Venstre som blir dratt mot et blått skifte, eller om Venstre får med seg de blå på sitt grønne skifte. Fordelingen av poster i regjeringen kan også bli et avgjørende moment for partiets ja eller nei til et formalisert samarbeid.

Det er ikke noe som tyder på at Venstre får oppfylt ønsket om at Sylvi Listhaug må ut av en samarbeidsregjering. For statsministeren er det en tjenelig ordning at en profilert statsråd fra Frp fronter regjeringens politikk på et omstridt område.

Sjansen er større for at Venstre kan få kunnskapsministeren fordi et av partiets satsingsområder er skole. Dessuten har sittende statsråd Thorbjørn Røe Isaksen annonsert at han ønsker seg ut av toppolitikken. Gjeninnføring av en egen bistandsminister kan også være en god løsning for både statsministeren og Venstre fordi regjeringen har fått kritikk for at bistandspolitikken har vært nedprioritert når den er lagt under utenriksministeren.

Uansett vil det være politiske gjennomslag, eller mangelen på slik, som vil avgjøre om vi får en blågrønn regjering en gang utpå nyåret.