En muslim holder Koranen. Illustrasjonsbilde. Foto: REUTERS/Damir Sagolj/NTB Scanpix

Havner alle muslimer i helvete?

På akademisk hold og blant ytrere opplever man en stor interesse for islamske land – og for islamsk religion. Dette er naturligvis bare bra, men hvorfor ser vi ikke en liknende interesse for vår egen religion? Ville ikke det vært naturlig, de fleste her i landet anser seg da som kristne.

Er det kanskje mer høyverdig, enn si akademisk karrierefremmende å skrive om ISIS, kritisere dem for at de er en inhuman bevegelse som dreper alle med annen religion, og at de fradømmer oss i Vesten rettet til et evig liv?

Vi i Vesten kommer alle til helvete. Vi reagerer med forferdelse, vi skriver bøker om at vår kultur utsettes for angrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dette er en grunnleggende debatt, å finne hva som er basis i vår egen kultur. For vi kan vel ikke fortsette å ha lettjente oljepenger som vår tro og narsissistiske selfiebilder som vår andakt?

I den sammenheng er viktig å sette søkelyset på enkelte av våre protestantiske læresetninger, på hva den norske kirke tror på.

Her kommer synet på helvete inn. På område etter område har etter min mening vår norske kirke fjernet seg fra kristen tro.

En kan uten motbør som presten Helge Hognestad si at Jesus er en kul fyr, og at han slett ikke er sikker på om Gud eksisterer.

Eller en sidestiller i liberalismens navn ekteskap mellom folk av samme kjønn med ekteskapet mellom mann og kvinne, enda ekteskapet mellom mann og kvinne er hellig. Det heter jo i det sjette bud at du ikke skal bryte ekteskapet.

I kirken er det stor uvilje mot å snakke om helvete. Sårene etter Hallesby-debatten på 50-tallet sitter så dypt at mange som kaller seg kristne nå sier at de ikke tror på at det fins et helvete.

Ett av de teologiske argumentene er at ordet helvete knapt fins i Det gamle testamentet. Det er formelt riktig, men samtidig ikke riktig siden helvete stadig omtales. For å se det må en evne å lese Ordet, ikke som ei historiebok, som skal forstås bokstavelig, men som en åndelig, hellig tekst som har en underliggende betydning.

Hva annet er liknelsen om storflommen der kun Noah og hans nærmeste familie overlevde, mens folkemassene druknet, enn en skildring av Noah som ble født på ny (kom til himmelen), mens massene døde (kom til helvete). Det er jo umulig at jorda reint faktisk skulle oversvømmes av vann i en slik høyde, for hvor skulle dette vannet komme fra?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Og hva annet er skildringene av drap og massemord under kong David annet enn en symbolsk skildring av kampen mellom det gode og onde, mellom det sanne og det falske, eller da mellom himmelriket og helvete?

I Det nye testamentet står helvete nevnt flere ganger hos evangelistene. For eksempel i Matt 5,29:

«Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete.»

For en som selv har opplevd den største ondskap i livet, er denne redselen liberalere har for å innse at ondskap fins underlig. Se at denne ondskapen er villet.

Vi har vært gjennom det blodigste og ondeste århundre i historien, vi har opplevd to verdenskriger, vi har opplevd despoter som Stalin, Pol Pot, Mao, Hitler, Idi Amin, vi har opplevd folkemordet i Rwanda og massemordene i Indonesia, enda benektes det at ondskap fins.

Ondskap er noe den enkelte velger. Det er ingenting de onde hater mer enn de gode. Derfor er ikke helvete Guds straffedom, men det stedet der de onde og falske selv velger å dra etter at de dør.

Kirkens syns på livet etter døden er at «mennesker blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger.» Paulus i Rom 3,28. Det menes med det at vi ikke trenger å gjøre gode gjerninger for å komme til salighet, men også implisitt at det kun er kristne som kommer til himmelriket. Med andre ord at alle som har andre religioner enn kristendommen dømmes til helvete.

Jeg har lest Bibelen sammenhengende minst 7-8 ganger, og det undrer meg stadig mer at kirken har valgt ut et eneste sitat av Paulus om at tro er nok, mens det fra første til siste side i Bibelen slås fast at det er troens gjerninger som avgjør om en kommer til salighet. Kristus sier i Johannes 14,12: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I prinsippet har altså kirken og ISIS/jihadistene samme syn på livet etter døden, at det kun er deres egne trosfeller som kommer til himmelriket, mens alle andre dømmes til «evig pine».

Hvilken uhyrlighet, hvor urettferdig ville det ikke være om Gud lot mennesker havne i fortapelse kun på grunn av at de tilfeldigvis ikke er født i kristne samfunn! En slik urettferdighet er utelukket, for Herren er ikke bare rettferdig, han er selve rettferdigheten. For mennesket er født til å frelses, ikke til å havne i fortapelsen.

Hvordan henger da alt sammen?

Min egen klokskap er begrensa, derfor har jeg søkt til vismenn som er mye klokere enn meg. En slik vismann er den svenske teologen og vitenskapsmannen Emanuel Swedenborg. Han brukte 30 år av livet til å forklare den åndelige betydningen av Bibelen, og han fikk evnen til å samtale med døde som hadde havnet både i himmelen og helvete.

Swedenborg kritiserte både den katolske og protestantiske kirken. I verket «Den gudomliga försynen» (ikke oversatt til norsk) skildrer han hvorfor islam ble til; nemlig at på den tida Muhammed levde var det stor avgudsdyrkelse i den arabiske verden. Derfor sørget Herren for at det ble dannet en nye religion hvor de trodde på én Gud, hvor de så på Kristus som en stor profet og som også har de 10 bud.

Liksom blant kristne blir muslimer skilt etter døden: de som tror på én Gud, på Jesus som hans profet og som følger de 10 bud kommer til den muslimske himmelen. Mens de som ikke gjør det kommer til helvete.

Det samme gjelder naturligvis også for alle andre religioner: De som lever etter sin religions læresetninger, som tror på én Gud og som velger å gjøre det gode, de kommer til sin egen himmel.

Dette er grunnlaget for at vi som kristne skal respektere og støtte muslimer som dyrker det gode, at vi skal ønske dem hjertelig velkommen i landet vårt, og at vi skal stå sammen med dem om å bekjempe alt det onde som skjer, ikke minst alt det onde som skjer i religionens navn.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Avkristningen - tanker ved et årsskifte
Les også
Himmel eller helvete
Les også
Advarer mot evig helveteBilly Graham