Reformasjon i revers
Kirkemøtet vil sette Skriften til side i et spørsmål som dreier seg om Guds skaperordning, Guds vilje og frelsen. Kirken forkaster dermed det reformatoriske Skriftprinsippet, at Skriften alene skal være autoritet for tro, lære og liv. Det er et kirkesplittende vedtak.
Kontrasten er stor. I 2017 feirer vi 500 år siden reformasjonen.Martin Luther drev kirkekritikk mot paven og konsilene. Skriften alene skal være autoritet for kirken, hevdet han. Men nå innlederDen norske kirke reformasjonsåret med å sette reformasjonen i revers.Kirkemøtet vil på sitt møte i januar fatte vedtak som er i strid med Skriften.
Luther hadde mot til å stå alene foran keiseren og alle andre høye geistlige og verdslige herrer under Riksdagen i Worms (1521). Da sa han disse ord som aldri blir glemt: «Med mindre jeg blir overbevist ved Skriftens vitnesbyrd eller ved klare grunner – for jeg tror hverken på paven eller konsilene alene, da det er vitterlig at de ofte har faret vill og motsagt hverandre – så er jeg overbevist ved de steder jeg har anført fra den Hellige Skrift, og min samvittighet er fanget i Guds ord. Tilbakekalle noe kan og vil jeg derfor ikke, for det er hverken rådelig eller ufarlig å handle mot samvittigheten. Gud hjelpe meg. Amen.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Luther ville forsvare Bibelen og hevde dens sannhet, uansett hvem som måtte mislike det. Hans samvittighet var bundet til Guds ord. Dette brakte ham på kollisjonskurs med kirkemakten. I dag sier folkekirkens biskoper at de er innbyrdes uenige. Likevel stemmer de alle for en bibelstridig ekteskapsforståelse og liturgi. De er alle ordinert til å være tro mot kirkens lære. Hvor er samsvaret mellom ord og handling? Integritet er visst ikke noe honnørord lenger. Vi lever i en postmoderne tid. Sannhet er ikke noe overordnet ideal. Nå kreves det at man er åpen og fleksibel. Det gjelder å være populær. Folkekirkens ledere tilpasser seg for å sikre kirken oppslutning og økonomi.
Lærekaoset i kirken er omfattende. Det settes i dag også spørsmålstegn ved fortapelsen og forsoningen. Men siden ekteskapet og det sjette bud er tema på kirkemøtet, vil mange spørre: Hva står nå tilbake av det sjette bud? Du skal ikke bryte ekteskapet, heter det. Men ifølge en bibelsk forståelse av ekteskapet er «ekteskap» mellom likekjønnede i seg selv et ekteskapsbrudd. Dette ekteskapsbruddet blir nå godtatt og velsignet av Den norske kirke. Hva så med samboerskap? Regner kirken dette for å være i strid med det sjette bud? Hva med seksuelle forbindelser før og utenom ekteskapet? Tidsånden lærer at sex er en privatsak. Hvilken veiledning vil Den norske kirke gi sine konfirmanter gjennom opplæring og forkynnelse av det sjette bud i dag?
Den norske kirkes kirkemøte vet at ekteskapet i Bibelen er innstiftet for mann og kvinne. Bibelen tar entydig avstand fra et seksuelt samliv mellom to av samme kjønn. Dette er synd, i strid med Guds bud og uforenlig med Guds rike. Guds dom rammer ikke bare dem som lever slik, men også de som holder med dem som gjør det (Rom 1:18-32). En kirke som lyser Guds velsignelse over et syndig forhold, misbruker Guds navn. Den opptrer som en anti-kirke.
LES:Kirkenedgang gir økonomisk vekst til trossamfunn
Kirkemøtet vil sette Skriften til side i et spørsmål som dreier seg om Guds skaperordning, Guds vilje og frelsen. Kirken forkaster dermed det reformatoriske Skriftprinsippet, at Skriften alene skal være autoritet for tro, lære og liv. Det er et kirkesplittende vedtak. Feiringen av reformasjonsjubileet blir innledet med å vise forakt for reformasjonens hovedsak. Slik blir reformasjonen satt i revers.
De delegatene på Kirkemøtet som stemmer imot å velsigne et syndig forhold, fortjener takk og støtte. De står ikke alene. 32 norske frikirker og organisasjoner har sluttet seg til en ekteskapserklæring som fastholder en bibelsk ekteskapsforståelse. Dette er positivt. Vi bør fortsatt med stor frimodighet kjempe for at Den hellige skrift skal være vår veileder for tro, lære og liv.
