Kvinnen i Kigali
Under en møtekampanje i Rwandas hovedstat Kigali sammen med Aril Edvardsen for noen år siden, fikk jeg anledning til å besøke aidssykehuset i byen. Jeg glemmer det aldri!
Rekken av dødssyke mennesker, de fortvilte blikkene, lukten, og den bunnløse nøden slo mot meg og etterlot varige minner. Hvilken umenneskelig lidelse disse menneskene gjennomgikk! Blant de mange sengeliggende med bønnfallende blikk, var en mager middelaldrende kvinne. Hun så opp og klarte etter hvert å formulere følgende spørsmål: «Har dere en bibel?»
Hun forklarte: «Jeg har gitt mitt liv til Jesus og skal snart møte ham. Men hva med min lille datter? Hva kommer til å skje med henne? Uten at noen forkynner evangeliet om frelse og evig liv i Jesus for henne, kommer hun til å gå fortapt. Kan dere skaffe henne en bibel?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tett innpå døden innså den fortvilte moren konsekvensen av sin nær forestående bortgang. Selv var hun reddet for evigheten. Men hun bar en stor nød i sitt hjerte for datteren og hennes skjebne.
I Salme 142:3-4 uttrykker David noe av den samme lengselen som kvinnen i Kigali: «Jeg utøser min klage for Ham. Jeg kunngjør min trengsel for Hans åsyn. Da min ånd i meg visnet da kjente Du min ferd. På den stien jeg vandrer, har de gjemt en snare for meg.»
Vers 5 og 6: «Se etter på høyre side og se; ingen vil kjennes ved meg. Jeg har ikke noe tilfluktssted! Det er ingen som har omsorg for min sjel. Å, Herre, jeg ropte til Deg. Jeg sa: Du er min tilflukt, min del i de levendes land».
Hører du ropet fra misjonsmarken: «Det er ingen som har omsorg for min sjel!» Ennå i dag 2.000 år etter at Jesus døde på korset fins det mer enn to milliarder mennesker som lever i åndelig mørke. De representerer flere tusen unådde folkeslag. Ropene deres vil bare kunne høres av dem som har et åpent hjerte og sinn for denne realiteten. La oss være blant dem.
Jesus er svaret og den eneste tilflukt for skaren av verdens unådde. Sammen kan vi nå de siste folkeslagene og bringe Jesus som Konge tilbake til jorden.
LES:Mobil i misjon
Da folkemengden ville legge beslag på Jesus en tidlig morgen i Kapernaum svarte Han: «La oss gå til byene her omkring, så Jeg kan forkynne der også, for det er derfor Jeg er gått ut.» (Mark 1:35-38.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jesus kunne ikke slå seg til ro før de ventende skarene fikk høre evangeliet. La oss gjøre Hans motto til vårt.
