En palestinsk opprører sitter på en bøtte han brukte til å «fange» en tåregass-beholder som israelsk politi skøt mot demonstrantene under et sammenstøt nær den israelske bosetningen Beit El på Vestbredden 15. oktober i fjor. Foto: Mohamad Torokman, Reuters/NTB Scanpix

Arabisk paradigmeskifte?

fredag 22. januar 2016

Samfunn

Araberne i Israel opplever landet sitt som en øy i et stormfullt hav.

Før jul i fjor ble det arrangert antiisraelske massemønstringer i arabiske byer. I Nasaret, der en stor prosent av den arabiske befolkningen er kristne og lojale borgere av Israel, ble det tillyst en massedemonstrasjon mot Israel. Rundt 2500 arabere deltok i demonstrasjonen.

PODCAST: Palestinsk IS-frykt og sen julefeiring

Lederen for det arabiske partiet i Knesset, Ayman Odeh, deltok som taler. Mønstringen endte med steinkasting og vold mot de som ikke støttet mønstringens agenda, som blant annet var å demonisere Israel for den brutale behandlingen, som palestinske demonstranter ofte blir møtt med.

Dagen etter mønstringen ga Odeh et intervju i Kanal 2 der han fortsatte sin verbale krigføring mot Israel. Han anklaget israelske soldater for brutalt å meie ned unge palestinere, som riktignok hadde blodige kniver i sine hender.

I Israels nasjonalforsamling Knesset har det vært diskutert om en ny praksis i reglementet skal innføres, som krever at en lojalitetserklæring overfor Israel blir avgitt av representantene før de kan innta sine plasser blant de folkevalgte i nasjonalforsamlingen.

Bare ett parti, «Den forente arabiske liste» med 14 representanter, der Odeh er leder, har samlet gått imot forslaget, og det er forståelig på grunnlag av hva som hendte i Nasaret på slutten av 2015. I de fleste land er det selvsagt at de folkevalgte er lojale mot staten de representerer. Hvis forslaget går igjennom, er den «frie verdens» og muslimske staters protester forutsigbar.

En israelsk meningsmåling av Sami Smooha, som ble offentliggjort i etterkant av demonstrasjonen, har vakt oppsikt. Av den går det frem at 60 prosent av arabiske israelere ikke har tillit til sine representanter i Knesset. To-tre deler sier at deres representanter ikke fremmer palestinske interesser. 80 prosent mener at de bør slutte å drive verbal krigføring mot Israel. 77 prosent av israelske arabere regner seg som fullverdige israelske borgere. 60 prosent aksepterer Israel som jødisk stat, og 54 prosent mener at det israelske demokratiet også gjelder for dem.

Dette innblikket rimer dårlig med bildet av Israel som Odeh formidlet i Nasaret. Smooha sine data viser likevel at Odeh har mange etterfølgere i Israel: 18,5 prosent sier de er tilhengere av å bruke vold mot israelske jøder, og det betyr at cirka 250.000 israelske arabere støtter knivintifadaen. Det er likevel et tankekors, på bakgrunn av disse tallene, at det arabiske unionspartiet i Knesset ikke har minst en moderat representant, som våger å stå opp og tale Odeh midt imot. Kan noen gi en forklaring?

En gallupundersøkelse «Peace Index Survey» som nylig ble utført av «Tel Aviv University» og «The Israeli Democracy Institute» har avslørt et paradigmeskifte blant Israels arabere: I følge gallupen anerkjenner et flertall av dem jødenes krav på landet. Ikke overraskende mente 92,8 prosent av de jødiske respondentene at jødenes krav var sterkere enn palestinernes.

Men det kom som et sjokk på mange at 41,3 prosent av de israelske araberne mente at jødenes og palestinernes historiske, religiøse og kulturelle bånd til landet var like sterke. 15,9 prosent var endog enige med de fleste jøder om at jødenes krav på landet var sterkere enn palestinernes. 57,2 prosent av de israelske araberne sa likevel at jødenes krav på landet Israel bare var jevngodt med, men ikke bedre enn de palestinske krav.

Dette var overraskende funn på bakgrunn av stadige rapporter om det israelske apartheidsystemet. Ufreden på Vestbredden der PA råder er en annen historie. Der er nok prosentandelen som støtter Abbas sin volds- og knivintifada-filosofi høyere.

Det problemet trenger partene virkelig guddommelig hjelp til for å få løst! Et paradigmeskifte også blant disse «Abrahams barn» går det bare an å drømme om. Arabernes økende identifisering med den jødiske stat skyldes mange forhold, først og fremst sammenbruddet i fredsprosessen mellom Israel og PLO, dernest regjeringens milliardinvesteringer i arabisk økonomi. Lønnsveksten har økt med 10 prosent de siste 10 år.

Fremveksten av IS og oppløsningen av arabiske stater som Syria, Libya og Irak, mens Egypt, Jordan, Libanon, Yemen, Bahrain og Saudi-Arabia vakler på kanten av stupet, har naturligvis vært en øyeåpner. Araberne i Israel opplever landet sitt som en øy i et stormfullt hav. De forstår at de bor i et demokrati som mange i verden kan misunne dem.