SANG: Sangen ble landskjent da sangevangelistene Egil Solheim og Arne Gundersen (bildet) ble kjent med den og begynte å bruke den i sine møter, skriver Nils-Petter Enstad.  Foto: Kenneth Fjell Rasmussen

Inspirert av at staten Israel ble dannet

torsdag 26. april 2018

Samfunn

I mange år har den vært mest kjent som «signaturmelodien» til de to sangevangelistene Egil Solheim og Arne Gundersen. Det er neppe tall på hvor mange ganger den er blitt framført i møtelokaler, bedehus, teltmøter og friluftsmøter.

I år er det 70 år siden en 33 år gammel jernbanearbeider fra Fenstad i Akershus skrev en sang om Jesu gjenkomst, inspirert av nyheten om at staten Israel var blitt opprettet.

Reidar Bekken, som var mannen som skrev både tekst og melodi til «Nå mens skumringen seg senker», var fra Frilset i Fenstad. I dag er dette en del av Nes kommune.

Han ble født i 1915 og vokste opp i et kristent hjem. Foreldrene drev et lite småbruk.
 Da Frelsesarmeen fra Eidsvoll begynte å holde husmøter i området, var Reidar, sittende på mors fang, en ivrig deltaker i møtet.

Det var ikke alt han forsto av det som foregikk, og et velkjent bibelsitat fikk i hans hode denne utformingen: «Glemmer vel en mor sitt niende barn». At det fikk den formen, hang kanskje sammen med at Reidar selv var den yngste av ni søsken.


Da han var 16 år flyttet han hjemmefra og fikk seg jobb, først på en storgård, senere som skogsarbeider, før det ble jernbanen.
 Også i ungdomsårene var Frelsesarmeen i Eidsvoll et sted han gjerne søkte, sammen med annen ungdom, og her ble han kjent med Gudrun fra Minnesund.

De giftet seg i 1935. Da var han 20 år gammel.
 Det unge paret fikk etter hvert sitt åndelige hjem i pinsemenigheten i Fenstad, der Reidar blant annet var eldstebror. Fra 1987 til 1992 var han forstander for menigheten på Gullverket. Han døde i mars 2000, nær 85 år gammel

Reidar Bekken skal ha skrevet både tekst og melodi til om lag 30 sanger. En del av disse er nok gått tapt. Den første sangen skrev han i 1939. 
Den mest kjente av sangene hans er «Nå mens skumringen seg senker», med omkvedet «I de sene aftenstunder står han speidende mot jord».


I sangens andre vers tar han opp det som ga inspirasjon til sangen:
 «Profetiene oppfylles, Israel får igjen sitt land.
 Herlig frukt frembringes der det før var sand.
 Fikentreet står i knopper, snart det springer ut i blomst.
 Dette tegn bebuder Brudgommens gjenkomst.»

Sangen ble skrevet i februar 1948 til en fellesmøteserie.
Den ble landskjent da sangevangelistene Egil Solheim og Arne Gundersen ble kjent med den og begynte å bruke den i sine møter.
 Arne Gundersen har fortalt at det var i 1961 dette skjedde. De hadde møter i Eiken i Lyngdal, og ble kontaktet av en kvinne som hadde fått sangen tilsendt.

Hun mente at dette var «en ny sang» på det tidspunktet, men helt ny var den altså ikke.
 Arne Gundersen forteller at de adopterte sangen med det samme, og den ble etter hvert deres kjenningsmelodi.

I boka «Når vekkelsesvinden blåser» forteller de at på det tidspunktet boka kom ut, hadde de sunget den på nesten hvert møte i 17-18 år «og vi har ikke gått lei av den ennå», legger de til. 


De forteller også om mennesker som kom til tro etter å ha hørt den sangen. 
I 1966 sang de den inn på plate første gang. Det var en såkalt EP-plate der dette var en av fire sanger. Plateselskapet var Klango. 
Egil Solheim og Arne Gundersen var begge tilknyttet De Frie Evangeliske Forsamlinger, men ble mye brukt i fellesmøter og vekkelsesaksjoner både i Norge og andre land gjennom nærmere 50 år.



Skriftlige kilder: Bakken, Egil: Minneord om Reidar Bekken («Pinsebudet», 2000)
Farstad, Per Kjetil: Pinsemusikken (2013)
Hagen, Kjell: Når vekkelsesvinden blåser (1981)
Sandviken, Berit og Tor: Artikler i bladet «Pinsebudet» nr. 1/1989

Muntlig kilde: Gundersen, Arne: Telefonsamtale med Nils-Petter Enstad 15. mars 2016