Auschwitz – stedet hvor et helt folkeslag skulle utryddes

Vi må være årvåkne ovenfor den oppblomstringen vi ser. Dette er ikke en oppblomstring av vakre blomster, men en oppblomstring av tornebusker 
og hat. Vi må være våkne, og ikke sove.

--------

For nesten to uker siden stod jeg og klassen min der på togskinnene og så på ruinene etter hundrevis av trebrakker. En gang var de fylt opp av jøder og andre fanger.

På det meste var det 300 brakker der og rundt 250.000 fanger. Gresset var grønt da vi var der og det eneste tegnet etter en fangeleir var piggtrådgjerdene.

Lite minte oss om det grusomme som skjedde der for rundt 70 år siden. Det var tydelig at tyskerne hadde prøvd å slette alt bevis på at dette i det hele tatt hadde skjedd. Men vi visste historien bak det vi så.

En grusom hverdag for tusenvis av fanger. Hvordan kunne en mann overtale et helt folk til å tro at dette var riktig? Og hvordan skal vi forholde oss til nazismen i dag?

I 1914 brøt det ut krig i Europa. Det tyske keiserriket og Østerrike-Ungarn gikk til krig mot Ententemaktene, opprinnelig Storbritannia, Russland og Frankrike.

Dette var en blodig krig, der mange millioner døde. I 1918 var krigen over. Tyskland hadde tapt, millioner var døde. Det var matmangel og arbeidsledighet.

Tyskland måtte bygge opp landet selv etter at Versaillestraktaten var skrevet under, men fikk matforsyninger fra blant annet USA og Storbritannia. Dette tapet var et stort nederlag for mange tyskere.

Og de hadde mange spørsmål. Svaret var Adolf Hitler som kom til makten i 1933 da han ble utnevnt til rikskansler. Allerede da begynte Hitler å gjøre landet klar for en krig som skulle begynne i 1939.

Hitler lovet tyskerne at Tyskland igjen skulle bli en stor nasjon. I tillegg skyldte Hitler på jødene, noe som begeistret mange tyskere. Mange hadde lett etter noe å skylde på, og jødene var svaret.

Allerede da begynte et jødehat å bygge seg opp på innsiden av mange tyskere, noe som skulle få store konsekvenser.

Holocaust var et resultat av en manns tankegang, en tankegang som spredde seg i et helt land. Han hadde en ideologi om at rase, religion og meninger har noe med menneskeverd å gjøre.

I dag vet vi at dette ikke er riktig. Hverken kjønn, farge eller seksuell legning definerer hvor mye du er verdt. Hitlers ideologi gikk ut på at det fantes en verdiforskjell mellom mennesker.

Én rase var overlegen, det var den ariske rasen. De som ikke tilhørte denne rasen skulle utslettes. Og ut i fra denne tankegangen utviklet Holocaust seg, et program for å utslette alt det «ikke perfekte».

Spesielt utsatt for Hitlers ideologi var det jødiske folk, men det var ikke før tidlig 1940-tallet Tyskland bestemte seg for å utrydde jødene. Konsentrasjonsleirer ble bygd over alt hvor «det tredje riket» hadde makt.

En av disse stedene var Polen, som ble okkupert i 1939. Litt utenfor storbyen Krakow lå den lille byen Oswiecim eller på tysk kalt Auschwitz. Der fant de tyske troppene 30 kaserner som utgjorde Auschwitz I.

Auschwitz I begynte som en fangeleir for polske og sovjetiske fanger, før den rundt 1941-1942 ble en arbeidsleir og utrydningsleir for jøder. Det var på denne tiden de begynte utbyggingen av Birkenau, ofte omtalt som Auschwitz II.

Leieren var lokalisert noen få kilometer unna Auschwitz I, og var rene utrydningsleiren. Birkenau var betydelig større og var laget for ren tilintetgjørelse. Forholdene var også mye verre på Birkenau, enn i Auschwitz I.

Det var lite mat og drikke i leiren. Om vinteren kunne temperaturene komme ned i -40 grader, mens sommerens temperaturer kunne komme opp i pluss 40 grader. I tillegg var brakkene overfylt.

Fangene lå 24 stykker i hengekøyer laget for maks ni personer. Fikk du jobbe var du heldig. 75 prosent av alle jøder ble sendt rett til gasskamrene, mens 25 prosent fikk jobbe.

De 25 prosent ble omtalt «som de heldige». De hadde en sjanse for å overleve. Sett utenfra hadde de det grusomt. De måtte gjennomgå mye smerte, for så å bli gasset i hel.

Mange jøder hadde hatt et tøft liv i gettoer før de ble tatt til fange. De hadde blitt hetset av vanlige innbyggere. Fangene fikk lov til å ta med seg eiendeler av stor verdi, noe tyskerne tok fra dem så fort de var fremme i leirene.

Noe av det verste var reisen. Rundt 100 mennesker ble stuet sammen i en liten vogn, med en bøtte for å gå på do i. Reisen kunne vare opptil to uker uten mat og drikke. Og allerede under reisen hadde man den første utskillingsfasen.

De som overlevde var så klart de sterkeste. Deretter ble de ført foran en nazidoktor, som bestemte skjebnen deres ut ifra hvordan de så ut. Du ble enten sendt til venstre eller til høyre.

Ble man sendt til høyre så ble man beordret til å «dusje». I stedet ble man sendt rett til gasskamrene. Jeg har selv sett bilder av barn og mødre som løper frivillig og smilende mot gasskamrene, uvitende om at de løper rett mot døden.

De som ble sendt til venstre fikk leve. Som oftest fikk de leve rundt tre måneder. Uansett om du ble sendt til høyre eller til venstre ventet en grusom skjebne.

Auschwitz-Birkenau og det som skjedde der var grusomt, noe vi aldri må glemme. Noen prøver å benekte det som skjedde. De som har samme ideologi som Adolf Hitler, mener at mennesker har forskjellig verdi på grunn av hudfarge, etnisk bakgrunn eller seksuell legning.

Disse menneskene marsjerer i dag gjennom noen av byene våre både i inn- og utland. Vi må være årvåkne ovenfor den oppblomstringen vi ser.

Dette er ikke en oppblomstring av vakre blomster, men en oppblomstring av tornebusker og hat. Vi må være våkne, og ikke sove. Vi kan se flere og flere høyreekstreme politikere som ikke direkte bidrar til en fremmarsj av nazismen, men som heller ikke prøver å stanse den.

Det er også en stor oppblomstring av nynazistiske grupper i både det norske samfunnet og ellers i Europa.

«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem!Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!»

Dette er et sitat fra Arnulf Øverlands dikt «Du må ikkje sove» (1937). Grunnen til at jeg inkluderer dette diktet er fordi det ikke bare var et aktuelt dikt i 1937-1945. Diktet er også aktuelt i dagens samfunn.

Vi lever i en tid, og et samfunn, hvor nazismen er på fremmarsj. Vi lærer om en fortid der en mann ville utrydde et helt folkeslag. Et land som stod sammen om å utrydde det jødiske folk, funksjonshemmede og generelt alt som ikke var perfekt.

De brukte Holocaust for å gjøre det, et nettverk av konsentrasjonsleirer, nøye planlagt for å drepe så effektivt som mulig. Et av de verste verktøyene var Auschwitz, en leir som drepte rundt 1,1-1,2 millioner jøder.

Til sammen ble over 6 millioner jøder drept. Noe så grusomt kan aldri bli glemt. Derfor er det så viktig at vi som vokser opp i dagens samfunn får se og lære det grusomme som skjedde i Holocaust.

Skoletur til konsentrasjonsleirer er noe alle skoleelever burde få oppleve. Det er viktig å bevisstgjøre den oppvoksende generasjon om Holocaust, slik at noe lignende aldri vil gjenta seg.

Til slutt vil jeg ha med et lite sitat: «The sad truth is that most evil is done by people who never make up their minds to be good or evil.» Et sitat av filosof Hannah Arendt.

Så nå som vi ser alt det grusomme som skjer, og alt grusomme som kan skje. Gjør deg selv en tjeneste, bestem deg for hva du står for, og kjemp for det.