Tjener eller leder?
Robert K. Greenleaf (1904-1990) lanserte begrepet tjenende lederskap i essayet «The Servant as Leader» i 1970. Her beskriver han en modell hvor lederen først og fremst er en tjener.
For mange av oss høres dette ut som et paradoks. Hvordan er det mulig å kombinere disse to (motstridende) rollene?
Kanskje nøkkelen ligger i å se på motivasjonen for å lede?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ifølge Greenleaf vil en tjenende leder motiveres av det å tjene og å gjøre noe for andre, ikke av å bygge sin egen posisjon. De leder dermed ut fra et perspektiv der de ser etter andre menneskers beste, ikke primært hva de selv kan få av fordeler.
Tjenende ledere har også, gjennom å utvikle andre mennesker, som mål å bygge sunne og sterke organisasjoner som er til nytte for og tjener sine interessenter og samfunnet som helhet.
I et historisk perspektiv er egentlig ikke tjenende lederskap noe helt nytt. Historiske personer som Mor Theresa, Martin Luther King og Gandhi både snakket om og demonstrerte denne ledelsesformen.
Mange peker også på Jesus og hans undervisning til sine disipler som en meget sentral og viktig kilde. Jesus var meget tydelig på at ledelse i Hans rike handler om å tjene andre, basert på Menneskesønnen selv som rollemodell (Matt. 20:20-28).
Ser vi på vår egen historiske arv, er Hans Nielsen Hauge (1771-1824) et godt eksempel på en norsk tjenende leder.
Han igangsatte en mengde vennesamfunn, eller kristne husgrupper, over hele landet og i tillegg etablerte han mer enn 30 forskjellige bedrifter, men hadde også en innflytelse som langt overgikk dette.
Den haugianske bevegelsen bidro til en mangedobling av denne virksomheten, blant annet gjennom alle de nye bedriftene som de startet.
Disse hadde ikke egen vinning som hovedformål, men et ønske om å bidra til en bedre verden. De skapte arbeidsplasser, hjalp mennesker ut av fattigdom og ansatte også de som hadde nedsatt arbeidsevne eller funksjonshemninger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Flere forskningsbaserte studier viser at tjenende lederskap har en positiv effekt på organisasjoners resultater og kan bidra til økt samhandling, samarbeid og kreativitet.
Tjenende lederskap kan også, i følge andre undersøkelser, styrke selskapets etiske og moralske fundament, samt etterlevelse av dette, fordi man her utfordres til egenrefleksjon basert på fundamentale moralske prinsipper.
Hvis vi ønsker å bygge sterke, sunne og innflytelsesrike organisasjoner og menigheter i tiden som kommer, tror jeg vi rett og slett trenger flere tjenende ledere!
(Artikkelen er basert på kronikken «Tjenende lederskap og en bedre verden» fra NLA Høgskolens magasin Servus i september 2015.)
