Ingen fremmedfrykt

Det er ikke uvanlig å høre at rasismen har endret ansikt. Heldigvis er det ikke mange i Norge som omtaler folk med en annen farge eller rase negativt, eller støtter lover som diskriminerer på bakgrunn av dette. Til gjengjeld snakker stadig flere ned andre kulturer, religioner og verdier.

«De er mindreverdig, de passer ikke her, de ødelegger.» For noen er dette blitt en avledningsmanøver for en underliggende rasisme. For andre er det en anledning til å kamuflere fremmedfrykt.

Samtidig er det viktig å si tydelig hva et oppgjør med dette ikke betyr. Det er ikke et krav om å være kulturrelativistiske. Det innebærer ikke at alle kulturer er like egnet til å skape gode samfunn. Det betyr ikke at alle som kritiserer andre kulturer eller religioner egentlig er rasister.

For det er ganske opplagt at det ikke alle kulturer eller verdier er like bra. Å advare mot å stemple innvandrere eller flyktninger fordi de har en annen kultur, er ikke et krav om å rose ekstremistkulturer.

Det betyr heller ikke at vi bør underslå at det som ofte kalles en protestantisk arbeidsetikk kan skape bedre samfunn enn «la det skure»-mentalitet. Grådighetskulturer gir andre utslag enn nøysomhetskulturer. Har jeg selvkritikk som ideal kommuniserer jeg dårlig med en som ikke vil tape ansikt. Kulturer som tror på fremskritt og utvikling er annerledes enn tradisjonskulturer som tenker i sirkler.

Det er ikke lett å flytte fra land med stor respekt for eldre til land som dyrker ungdommen. Samfunn som styres av skam- og æres-tenkning, æresdrap og blodhevn, er noe annet enn samfunn med skyld og tilgivelse som ideal. Demokrati og likestilling blomstrer sjelden i patriarkalske klanskulturer. Kanskje er det nettopp i nærkontakten med andre kulturer at vi oppdager vår egen? Og ser at den har både gode og dårlige sider?

Uansett er det avgjørende å forstå at også dem som er vokst opp i en kultur vi finner uheldig, er verdifulle og kan ha noe å lære oss. Det er ikke utenkelig at mennesker kan endre kultur på noen områder, selv om det kan være vanskelig og ta tid. Det er heller ikke utenkelig at vi som har vokst opp i Norge bør endre deler av vår kultur, selv om det kan sitte langt inne. Vi kan til og med lære å leve side om side med mennesker og kulturer som vi misliker.

Så er det en annen viktig side ved dette. At det er grunn til å advare mot å se andre kulturer i et negativt lys, er ikke det samme som å si at dess flere fremmedkulturelle, dess bedre. Skepsis til stor innvandring eller å ta i mot langt flere flyktninger, er ikke automatisk rasisme forkledd som kulturkritikk. Tvert i mot kan dette bygge på et ønske om å hjelpe flest mulig.

Skal vi kunne ta oss av de svake, må vi ikke underminere en velferdsmodell laget for svake grupper.

Vi bør heller ikke gjeninnføre en klasse av underbetalte tjenere, eller friste til menneskehandel og farlige reiser. Ingen ønsker en økonomi som sterkt begrenser muligheten til å hjelpe i nød også i tiårene fremover.

For dette handler ikke bare om kultur. Det handler om langsiktige prioriteringer og tøffe valg på kort sikt. Det er ikke fremmedfrykt å si at dess flere vi hjelper i høykostland som Norge, dess færre kan vi hjelpe. Var idealet å bruke mest mulig penger per person, ville løsningen vært å gi alle en Mercedes og bygge boliger i Tokyo.

I stedet må målet være å hjelpe så mange vi kan, uten frykt for kultur, rase eller farge.

Les også:

 

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.