TAUSE: Det er påtagende hvor tause presteskapet er i denne fatale situasjon for kirken, skriver Axel Saxe.

Oppbruddets kval

Tanken på å måtte forlate Den norske kirke smerter. Ikke minst for eldre kan et oppbrudd med det kirkesamfunn en har tilhørt all sin tid, være en svært krevende avgjørelse.

For enhver som har spørsmålet alvorlig på hjertet, er overveielsen både hard og tyngende. Mon tro om dem som har forårsaket en slik nød i vår kirke, både ved valg og ved bispemøtevedtak, har vurdert den sjelekonflikt dette fører til for mange av kirkens medlemmer?

Det hardkjør Åpen folkekirke satte inn foran kirkevalget for å få omdefinert ekteskapsforståelsen i kirken slik at likekjønnet par skal ha kirkevigsel og samme status som ekteskap mellom mann og kvinne, og som langt på vei har fått Bispemøtets tilslutning, har satt mange i en tvangssituasjon. Dette bevisste og aktive brudd med Skriftens ord, som nå synes å bli kirkeledelsens avgjørelse, danner den tålegrense atskillige bibeltro kristne ikke kan passere.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Og derved drives mange ut av sin kirke! Den talende uro som nå ikke minst gjør seg gjeldende i misjonsmiljø, burde bli forstått og tatt på alvor.

Skrøpelighet, mangler og uklarhet til tross, Den norske kirke er fortsatt til stede med sine tjenester. Også i Utkant-Norge, både før og etter det frie evangeliske arbeid ble svekket eller borte. Og en kan spørre med den apostoliske romslighet: «Hva så? Kristus blir i alle fall forkynt…» (Fil. 1,18) Jeg vil tro at mange fremdeles føler fellesskap med sin ofte vaklende og uklare kirke, som dog likevel utfører en stor gjerning for folket både i by og bygd.

Også denne realitet gjør at oppbruddet med henne er sårt og vanskelig. Men det vil vise seg om biskopene og Kirkemøtet virkelig lar det bli uavvendelig.

Situasjonen gjør det nødvendig å gjenta det beklagelige som skjer ved at det nå gis åpning for vranglære om noe så vitalt som ekteskapet. Det nye og verste er at villfarelsen får status som lære i og med at den skal gis plass i liturgien. Innholdet i de faste ledd for gudstjenesten og andre kirkelige handlinger, har hittil vært et vern for kirkens integritet og en stadig påminnelse til dens tjenere om å forkynne og virke i pakt med Bibelen og bekjennelsen.

Et prinsipielt og fundamentalt spørsmål i kirkens og kristenhetens lære, tillater en seg nå å forkludre ved å foreslå at det settes inn et bibelstridig tillegg i Alterboken.

Derved tilrettelegges det for motstridende forkynnelse på dette området. En slik forvirring legger kirkens ledende læreansvarlige opp til. Og det er påtagende hvor tause presteskapet er i denne fatale situasjon for kirken. Betyr det bifall, eller hva venter en på i tiden før avgjørelsen faller? Er kallet kirken har til å «lære rett», ikke verd å kjempe for?

Les også
Slik vil Stålsett bruke makten i kirken
Les også
Når Åpen folkekirke får makten
Les også
En ny kirkelig situasjon
Les også
Skole nekter elevene kirkegang før jul
Les også
Kommisjon går inn for et avkristnet Storbritannia