FORDUFTET: Det mangler noe helt sentralt i dagens KrF. Idéen om at det finnes absolutte sannheter om mennesket synes å være forduftet. Vi får høre at klare standpunkt, og arbeid mot abort og for ekteskapet, står i veien for gjennomslag i annen politikk, skriver Ståle Halsne.  Foto: Audun Braastad, NTB Scanpix

Et parti i drift

lørdag 13. februar 2016

Samfunn

Det finnes ingen ideologi. Det er bare tomme begreper.

Politisk ledelse krever mot. Det krever mot å stå for noe og å mene noe om hva som er best for et samfunn og dets borgere. Jeg tenker ikke på hvor skolene skal ligge eller hvor mye vei vi skal bygge. Jeg tenker på de store, ideologiske spørsmålene. Om hva som er rett og galt, hva som er godt og vondt. Å gå inn i dette krever mot fordi vi tangerer folks oppfatning av selve livet. Man kommer i en situasjon hvor man risikerer å felle dom over folks liv. Da kreves det ryggrad.

MENINGER: Drømmen om sentrum

I de senere år har vi sett at grensene for hva som er rett og galt har blitt visket ut. I stedet for en universell moral har følelsene blitt avgjørende. Politimester Bastian har blitt vår tids idol. Også for politikere. Idéen om at det finnes en absolutt sannhet er borte. Kulturrelativismen og drømmen om et multikulturelt samfunn har gjort alt likegyldig. Og når alt er likegyldig er alt likegyldig. Når alt er sant, er realiteten at ingenting er sant. I en slik tid krever det usedvanlig mot om man vil stå opp for det som før var universelle sannheter.

Kristelig Folkeparti er et parti som har stått opp for tradisjonelle sannheter om mennesket. Men etter at partiet kvittet seg med bekjennelsesparagrafen har utviklingen gått i en stadig mer liberal retning. Nå snakker tillitsvalgte åpent om å forlate kampen mot abort og den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Selv om det er trist at det skjer, er det egentlig forståelig. For når ledelsen svikter i disse sakene forplanter det seg automatisk nedover i organisasjonen. Ledelse virker nemlig slik. Når lederen ikke står fast i stormen, gjør ingen andre det heller. Vi blir som aks i vind, og vinden bestemmer hvor vi går. Alt er overlatt til følelser og retorikk. Politikk er blitt reklame og underholdning. Den som klarer å røre med følelsesregisteret og får mest applaus vinner. Og i denne arenaen trives Kristelig Folkepartis partileder Knut Arild Hareide.

I sin tale til landskonferansen i KrF forrige helg var Hareide i sitt ess. Han kastet om seg med fyndord som nestekjærlighet, godhet, toleranse, forvaltning, menneskeverd og så videre. Men det finnes ingen ideologi. Det er bare tomme begreper. Menneskeverdet i KrF er ikke bygget på noe som helst. Det svever bare i luften, og ingen synes å ane at uten tanken om en skapende Gud som har skapt mennesket i sitt bilde vil menneskeverdet forvitre. Det er bare snakk om tid. Kort tid. Resultatet er en organisasjon som nærmest i samlet flokk forlater de avgjørende sakene. De sakene som endrer samfunnet vårt, og som river det ned.

DEBATT: Hareide avviser at KrF vingler

Hareide har én oppgave når han går på talerstolen. Han skal gi oss beskjed om hvor partiet står, om hva partiet mener er rett og galt. Han skal hamre inn at det er noen saker vi aldri forlater, fordi de ødelegger samfunnet. Og jeg mener ikke søndagsåpne butikker. Jeg snakker om abortsaken og den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Men Hareide nevner ikke disse sakene i sin tale. I stedet får vi en time med underholdning. Med frekke kommentarer om Sylvi Listhaug og Frp, en oppramsing av KrF sine seirer som røykeloven og hvordan Kjell Magne Bondevik gikk av på en miljøsak.

Det mangler noe helt sentralt i dagens KrF. Idéen om at det finnes absolutte sannheter om mennesket synes å være forduftet. Vi får høre at klare standpunkt, og arbeid mot abort og for ekteskapet, står i veien for gjennomslag i annen politikk. Vi blir fortalt at for å få gjennomslag er det nødvendig å forlate gamle prinsipper. Siden flertallet ikke gir rom for disse sakene legger man dem døde, noe som er naturlig når man inntar et humanistisk utgangspunkt, slik KrF er i ferd med å gjøre.

Men hvordan kan det være viktigere med veier og skoler enn samfunnets mest grunnleggende sammenføyning; familien? Hvordan kan det være viktigere med helsepolitikk enn å kjempe for det ufødte liv?

Det er selvfølgelig ikke det. Problemet er bare at det koster. For mye for de aller fleste, for det er langt mellom de som står opp for det som en gang var. Nå handler det meste om følelser. Vi er uten en ledelse med solid ankerfeste og blir som drivende skip på havet. Hva som føles riktig her og nå styrer oss, og de som kan snakke til de rette følelsene, blir applaudert og hyllet. Det er brød og sirkus. Flowerpower og hippiekultur blandet sammen med tomme begreper og slagord.

SE VIDEO: Hareide taler til KrFs landskonferanse

Jeg har ennå et håp om at KrF ikke vil la seg lokke til å forlate kampen for den tradisjonelle familien og det ufødte liv. Men jeg er betenkt. For jo lenger ut man driver, jo vanskeligere vil det være å få ankeret til bunns.