GOD KJEMI: Knut Arild Hareide og Jonas Gahr Støre.  Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Tre grunner til at KrF kan velge Støre

onsdag 16. august 2017

Samfunn

Her er tre faktorer som gjør at en stemme på Knut Arild kan vise seg å bli en stemme på Jonas.

Knut Arild Hareide vil ha Erna som statsminister i en regjeringskoalisjon med Venstre og Høyre. Vi har hørt ham si det mange ganger. Veldig mange ganger. Men problemet er at stadige repetisjoner ikke gjør KrF-lederens regjeringsalternativ mer sannsynlig. En lyseblå regjering er og forblir en lyseblå illusjon.

Ikke en eneste meningsmåling har vist at Knut Arild Hareide er i nærheten av å oppnå det resultatet han trenger for et slikt regjeringsalternativ. Det kunne ha skjedd hvis KrF og Venstre til sammen hadde blitt større enn Frp.

LES OGSÅ: Selbekk: Kan vi stole på Støre i terrorens tid?

Men med et KrF som stort sett befinner seg rett over sperregrensen og et Venstre rett under, er det lite som tyder på det. Og selv om et elendig valgresultat for Frp skulle føre til at partiet blir mindre enn de to mellompartiene til sammen, så blir det ikke noen Høyre, KrF og Venstre-regjering av det.

For med et Frp på slike nivåer er det ikke-sosialistiske flertallet uansett borte og Jonas Gahr Støre blir Norges statsminister. Dette trenger man ikke være noe matematisk geni for å kunne regne ut.

Det har da også de fleste gjort, og det er grunnen til at mediene i lang tid har vært betydelig mer opptatt av KrF-lederens plan B. Rett og slett fordi det ikke er noen realisme i plan A.

Men Hareides tanker om dette, de får vi ikke. Verken hvordan han vil forholde hvis det blir fortsatt borgerlig flertall som i dag eller hva han vil gjøre hvis det blir rødgrønn valgseier. Hva KrF velger dersom det er flertall for en regjering med Jonas Gahr Støre som statsminister, er helt åpent.

LES: Støre vil ikke beklage karikaturhåndtering

Og den usikkerheten må KrF-velgerne leve med til etter valget. For her er tre ting som gjør 2017 til året da det er lettere enn noensinne å velge samarbeid med Ap.

Grunn nummer en: Kristen-Jonas

Når Gro Harlem Brundtland ble intervjuet, strøk hun konsekvent spørsmål om tro. Det gjør ikke Jonas Gahr Støre. På den 130 årene som har gått siden Arbeiderpartiet ble grunnlagt, har de aldri hatt en leder som har fortalt så åpent og direkte om personlig kristen tro som det han gjør.

Støre er en pilegrimsvandrer. Støre har sittet i Nidarosdomen og på plattformen i Sarons Dal og snakket om tro. Han stiller opp til adventsprat om Jesus i Misjonskirken i Oslo. Jonas Gahr Støre har et nærmere forhold til det norske kristenfolket enn det noen toppolitiker fra arbeiderbevegelsen har hatt før ham.

Slike ting gjør selvfølgelig inntrykk på mange KrF-velgere. Kristen-Jonas, som Støre flere ganger har blitt kalt i mediene, er med på å bygge ned enkeltes oppfatning av Arbeiderpartiet som selve avkristningspartiet i norsk politikk. Dette utfordrende hindret for KrF-samarbeid med Ap, har blitt mindre under Jonas Gahr Støre.

LES OGSÅ: Utrygt å stemme KrF hvis du vil unngå Støre som statsminister?

Grunn nummer to: Et voksende Senterparti

Selv om man ikke hører det så ofte nå, så trives KrF på mange måter bedre med Senterpartiet enn med Venstre. Begge er sentrumspartier, men der Venstre er på kollisjonskurs med KrF i en rekke helt sentrale verdispørsmål, er Sp ofte KrFs beste venn i disse sakene.

Det gjelder for eksempel i spørsmål som gen- og bioteknologi og alkoholpolitikk, saker som er svært viktige for partiet. I vår var Senterpartiet de eneste som stod sammen med KrF om å be helseminister Bent Høie forby tvillingabort.

Sp er nå i kraftig vekst, samtidig som Arbeiderpartiet sliter. Det styrkeforholdet kan gjøre det mer interessant for Hareide å se i rødgrønn retning. Det er nok mer fristende å samarbeide den veien når Senterpartiet er stort og Ap ikke fullt så dominerende. I et slikt samarbeidsalternativ kan KrF også argumentere med at sentrum i norsk politikk vil få betydelig innflytelse.

LES: Karikaturstrid i valgkampen

Grunn nummer tre: Sterkere ytre venstre

Meningsmålingene tyder på at ytre venstre fløy i Norge er i vekst. Det virker som SV nå har lagt sperregrensen bak seg. Og på TV2s siste måling var til og med Rødt over grensen for utjevningsmandater.

Et slikt valgresultat for Rødt vil jeg se før jeg tror det. Men det er slett ikke utenkelig at partiet kan ta et par direktemandater. Så jevnt som det er nå, kan det være nok til å få en vippeposisjon og potensielt betydelig politisk innflytelse.

I den typen situasjon kan Knut Arild Hareide argumentere for at han må gå inn å ta ansvar for at ytre venstre (Rødt og SV, men også Miljøpartiet De Grønne som har en rekke ytterliggående forslag) ikke skal få økt innflytelse i norsk politikk.

En stemme på KrF kan altså til slutt vise seg å bli en stemme på Støres regjeringsgrunnlag. Det er sjansen disse velgerne må ta.