EUs verdigrunnlag

Fellesskapet i Europa blir utfordret av både uforutsette og kalkulerte risikoer.

EU-kommisjonen produserer en lang rekke rapporter og beretninger hver eneste år som forteller noe om situasjonen innenfor unionen. For noen uker siden kom rapporten om fellesskapets bruk av charteret om grunnleggende rettigheter i EU i 2016.

Ifølge charteret, som ble juridisk bindende for medlemslandene i 2009, er unionen «seg bevisst sin åndelige og etiske arv», og bygger på en rekke udelelige og universelle verdier:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Menneskets verdighet, frihet, likhet og solidaritet samt demokrati og rettsstatsprinsippet. Unionen setter i tillegg mennesket i sentrum for sitt virke.

I forbindelse med framleggelsen av rapporten, uttalte nestformannen i Kommisjonen,Frans Timmermans, at «Den Europeiske unionen ikke bare er et marked eller en valuta, men at den først og fremst bygger på verdier.»

Vera Jourova, EU-kommissær med ansvar for rettslige anliggender, forbrukere og likestilling, påpekte at «kommisjonen har arbeidet med beskyttelse av barns rettigheter, styrking av retten til beskyttelse av personopplysninger, forbedring av forbrukerrettigheter og sikring av grunnleggende vilkår også for mennesker som søker asyl.»

På tross av forsikringene om at de har gjort jobben sin i året som er gått og en påpekning av at unionen handler om mer enn fri flyt av penger, varer, tjenester og arbeidskraft, så er det lite å finne igjen av formuleringen som innleder charteret: «EU er seg bevisst sin åndelige og etiske arv».

Etikk-aspektet er ivaretatt når sentralmyndighetene i unionen har jobbet for å beskytte menneskelige rettigheter, styrke beskyttelsen for innbyggerne og sørge for at alle får den samme behandlingen, enten de er nyankomne eller har bodd der lenge.

Men hva med den åndelige arven? Hvor kommer den inn i bildet? Og er det her snakk om en kristen arv, i bred europeisk forstand? Vi vet at EU har trøblet med debatten om felles verdigrunnlag gjennom årtier. Og slik mangfoldet i Europa har utviklet seg i den samme perioden, er det vanskelig, om ikke umulig, å legge en kristen, åndelig dimensjon til grunn for unionen.

I 2004 tok den daværende nederlandske statsministeren, Jan Peter Balkenende, initiativ til en drøftelse av EUs grunnleggende prinsipper og verdier, en gjennomgang av EUs identitet.

Den gangen skrev professor Andreas Føllesdal i en artikkel i Dagbladet at «europeere må kjenne hverandres kulturer og livssyn for å forstå virkningene av felles beslutninger slik at alles behov og interesser blir tilbørlig ivaretatt. Blant annet av denne grunn bør ikke europeiske institusjoner begrunnes ateistisk eller verdinøytralt.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det hensynet er blitt viktigere enn noen sinne sett i lys av dagens politiske, etniske og sikkerhetsmessige realiteter. På mange måter blir fellesskapet i Europa utfordret av både uforutsette og kalkulerte risikoer. En massiv flyktningstrøm fra både Midtøsten, deler av Asia og Afrika har satt både overordnede verdier, praktisk innsats og humanistiske verdier på strekk.

Men allerede før dette, var den økonomiske krisen som feide over Europa fra 2008 en voldsom utfordring for fellesskapet. Ikke bare fikk de skakkjørte nasjonale økonomier i fanget.

EU måtte også se på de enorme, etiske utfordringene som fulgte med når enkeltmennesker som følge av krevende nasjonale innsparingstiltak måte flytte fra hjemmene sine, slutte med å kjøpe medisiner og ble tvunget til å tigge på gatene for å skaffe seg mat.

I tillegg har EU tatt på seg en skikkelig verdiutfordring ved å fortsette medlemskapssamtaler med Tyrkia, et land som bare delvis ligger innenfor det vi vanligvis definerer som Europa.

Frontene mellom søkerlandet og Europa forøvrig er blitt ytterligere skjerpet i og med presidentErdogans provoserende nyorientering både når det gjelder styrking av egen makt, undertrykkelse av grunnleggende menneskerettigheter og en forsterket islam-tilknytning.

Marina Popovic konkluderte tidligere i år i sin Masteroppgave ved senter for Europastudier med at EU har bygget sin politikk på verdier grunnet i menneskerettigheter, demokrati og moralsk universalisme. Heller ikke her er det funn av den åndelige arven, som unionen altså påberoper seg.