KATOLIKKER: «La meg føye til at jeg har et godt forhold til flere katolikker. Noen av dem skriver gode analyser av norsk kirke- og samfunnsliv. Men katolsk kirkeliv må ikke idealiseres», skriver Jon Kvalbein. Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Katolsk lære i søkelyset

mandag 1. januar 2018

Samfunn

Men jeg forstår ikke at Den katolske kirke kan være et alternativ for noen som vil ha Bibelen som rettesnor for tro, lære og liv.

Etter å ha vært utenlands en tid uten Dagen ser jeg at min bokmelding av Lars Borgströms bok «Bibliskt och romersk-katolsk – vari består skillnaderna?» (Dagen 22/11) har utløst en rekke innlegg om Den katolske kirkes lære.

Odd Bjarne Bruun og Dag Øivind Østereng har i Dagen (5/12 og 18/12) hevdet at den katolske læretradisjonen er forankret i Skriften selv. De mener at de som angriper paveembetet angriper en guddommelig ordning innstiftet av Jesus selv. I sin bok har Lars Borgström tatt et bredt, saklig og grundig oppgjør med dette synet.

Arne Helge Teigen skriver i Dagen (6/12): «Bibelen gir seg ut for å være Guds åpenbaring i ord. I så måte presenterer den seg også som avsluttet og fullstendig åpenbaring. Liksom frelsen er gjort ferdig ved Jesus død og oppstandelse, er Guds åpenbaring avsluttet og komplett.»

Dette må vi fastholde. Paven har ingen bibelsk fullmakt til å fastsette dogmer i tillegg til Den hellige Skrift. Takk til Jan Bygstad og Konrad Fjell som har utdypet forskjellen mellom romersk-katolsk og evangelisk-luthersk lære på en klargjørende måte i Dagen 13/12 og 12/12.

Jeg merker meg at Bruun og Østereng ikke har noen innvendinger mot den katolske lære. En debatt i Dagen vil neppe endre deres syn. Jeg har forståelse for at de har meldt seg ut av Den norske kirke. Det har jeg selv gjort.

Men jeg forstår ikke at Den katolske kirke kan være et alternativ for noen som vil ha Bibelen som rettesnor for tro, lære og liv. Til andre som vurderer å konvertere, vil jeg anbefale at de først leser Borgström bok og Den Katolske Kirkes Katekisme og tenker grundig over hva denne kirken står for.

Det er betimelig at det blir rettet et kritisk søkelys mot katolsk lære ved avslutningen av et jubileumsår for reformasjonen. Feiringen er skjedd i en økumenisk stemning der læremot­setningene i stor grad er blitt oversett.

La meg føye til at jeg har et godt forhold til flere katolikker. Noen av dem skriver gode analyser av norsk kirke- og samfunnsliv. Men katolsk kirkeliv må ikke idealiseres. Her finnes den samme likegyldighet og pluralisme som gjør seg gjeldende i store protestantiske folke­kirker. Her finnes moralsk svikt på leder­nivå, konferer de mange overgrepssaker mot mindreårige internasjonalt og medlems­rotet i Oslo bispedømme.

I mange land er katolsk folketro blandet opp med hedenske skikker og tilbedelse av Moder jord, uten at prestene gjør mye for å få slutt på dette. Mariadyrkelsen er omfattende.

Det er stort behov for evangelisk misjon blant nominelle katolikker, blant annet i Europa og Sør-Amerika, slik det er behov for vekkelse og omvendelse blant nominelle lutherske kirkemedlemmer i Norge. Men sann åndelig fornyelse ­for­utsetter at Bibelens budskap blir ­formidlet uforfalsket og mottatt i tro. Det er vår store utfordring.