ANTISEMITTISME: Det går sport i å kritisere den jødiske staten Israel, og under dekket av «legitim kritikk» gjemmes noen ganger antisemittiske stereotypier. En annen forklaring kan være at jødehatet i den arabiske verden ikke har blitt tatt oppgjør med, skriver Jørund H. Rytman.  Foto: Foto: Jorge Dan Lopez, Reuters/NTB Scanpix

Til kamp mot jødehatet

fredag 7. oktober 2016

Samfunn

I de senere årene har det blitt avdekket hvordan én av tre jødiske elever i Norge har blitt mobbet på grunn av sin jødiske bakgrunn, både med verbal og fysisk trakassering. «Jøde» er et skjellsord i norske skolegårder.

Søndag i forrige uke la regjeringen fram en handlingsplan mot antisemittisme, eller jødehat. Planen lister opp elleve tiltak om hvordan regjeringen vil iverksette planen på ulike områder:

I skolen, på kulturfeltet, innen justis, og gjennom forskning. I de senere årene har det blitt avdekket hvordan én av tre jødiske elever i Norge har blitt mobbet på grunn av sin jødiske bakgrunn, både med verbal og fysisk trakassering. «Jøde» er et skjellsord i norske skolegårder.

For mange har dette kommet som en overraskelse. Etter Holocaust, den industrielle masseutryddelsen under annen verdenskrig der nazistene drepte omtrent seks millioner jøder, skulle man tro at dette gamle hatet hadde fått et nådestøt. Men dette har vist seg ikke å stemme.

LES: Regjeringen øker innsatsen mot antisemitisme

Det er i grunn ikke så rart. Antisemittismen er gammel fordi den er så tilpasningsdyktig. Fordommene mot jødene hadde en unik evne til å tilpasse seg tidens strømninger og ulike lag av befolkningen. I det kristne Europa ble jødene beskyldt for å være Kristusmordere. I det sekulære Europa, bakstreverske tradisjonalister. Blant kommunister ble de beskyldt for å være kapitalister som utsugde arbeidsfolket. Blant borgerskapet, kommunister som undergravde samfunnsordenen. Falskneriet «Sions Vises Protokoller» forklarte folk flest hvordan verden hang i hop ved å «bevise» at jødene arbeidet sammen for å oppnå verdensherredømme. For nazistene var jødene undermennesker som truet den ariske rasen. Den logiske konsekvensen var å utrydde dem totalt.

Da det vanvittige nazist-regimet ble beseiret og verden fikk se og høre historiene fra utryddelsesleirene, skulle man tro at jødehatet ble begravd en gang for alle. Harald Stanghelle, redaktør i Aftenposten, sa det slik i en kronikk i 2015: «Vi trodde aldri jødehatet igjen ville blomstre i Norge.. Det gamle spøkelset har funnet nye og uhyggelige livskraftige former. Og vi har sviktet katastrofalt med å mane det tilbake i de politiske bøttekottene.»

LES: Kan du tilgi meg?

Man kan spørre seg hvorfor. En forklaring er at et hat som har fulgt Europa gjennom hele dets historie vil alltid ligge der latent, klar til å ta nye former når tiden er moden. Sosiale media gir enhver ide en talerstol, og fordommer og stereotyper sprer seg lett. Det går sport i å kritisere den jødiske staten Israel, og under dekket av «legitim kritikk» gjemmes noen ganger antisemittiske stereotypier. En annen forklaring kan være at jødehatet i den arabiske verden ikke har blitt tatt oppgjør med, og har blitt forsterket gjennom konflikten mellom Israel og palestinerne.

Hamas’ program inneholder for eksempel klare antisemittiske elementer, hentet både fra islamsk tradisjon og Sions Vises Protokoller. Jødene beskyldes for å stå bak intet mindre enn den franske revolusjon, den russiske revolusjon, Første Verdenskrig, Annen verdenskrig, og FN. I følge Anti-Defamation League har hele 74 prosent av de som ble intervjuet i Midtøsten og Nord-Afrika antisemittiske holdninger. Det tilsvarende tallet for Europa er 24 prosent. Vakthunden Palestinian Media Watch har mange eksempler på hvordan antisemittisme og oppfordring til vold mot jøder florerer i de palestinske områdene, også i offisielle kanaler.

En offisiell avis for de palestinske selvstyremyndighetene publiserte for eksempel en lederartikkel som sa at jøder «tørster etter blod for å tilfredsstille guden sin, og søker å fylle lommene sine med penger.» Barneprogram på den offisielle TV-kanalen lærer palestinske barn at jøder er «de ondeste av alle skapninger», «barbariske apekatter», og «Satan med hale». Dette er bare to eksempler på velkjente antisemittiske utsagn som spys ut til folket.

Fremskrittspartiet har alltid ment at antisemittismen blant palestinerne må settes søkelys på, særlig fordi Norge er blant de landene som gir mest bistand til de palestinske områdene. Jeg kan ikke skjønne hvordan det vil bli fred hvis den ene siden stadig fores med de verste løgnene om jøder som i Europa førte til massemord. Derfor er punkt 11 i handlingsplanen særlig viktig. Her sier regjeringen at den vil «videreføre Norges internasjonale engasjement mot antisemittisme.» Fremskrittspartiet ønsker å ta det antisemittiske spøkelset på alvor. Også i de palestinske områdene.