Skoleeksempel i falsk dekning av Israel
Dagbladets lederartikkel tirsdag 13. februar hevdet verden lukker øynene for at Israel bomber mål i Syria. Men det er Dagbladet som lukker øynene.
Avisen krasjlander allerede i første setning. «Forholdet mellom Iran og Israel var på bristepunktet i morgentimene lørdag [10. februar] etter at en iransk drone var blitt skutt ned over Golan-høydene.»
Hadde Dagbladets lederartikkel blitt skrevet tre dager tidligere, kunne vi med en porsjon velvilje akseptert denne feilen. Israelske medier meldte først at hendelsen fant sted i israelsk luftrom på Golanhøyden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men bare noen få timer etter infiltrasjonen meldte nyhetsbyrået Reuters at dronen ble skutt ned over den israelske byen Beit Shean, som ligger mer enn 25 kilometer fra Golanhøyden. Dette ble opplyst av IDF og bekreftet til Reuters av øyenvitner i byen.
Mandag 12. februar fortalte IDF-talsmann Jonathan Conricus at de fleste vrakrestene av dronen falt ned i området ved kibbutz Kfar Ruppin, som ligger noen kilometer sørøst for Beit Shean, altså enda lengre unna Golanhøyden.
Disse fakta slår fullstendig bena under et av Dagbladets hovedpoeng i lederartikkelen.
Dagbladet skriver: «Men Israel vet å bruke folkeretten til sin fordel når det er nødvendig, slik som lørdag morgen. Om den iranske dronen hadde «forvillet» seg inn over Golan-høydene eller om dette var en bevisst iransk provokasjon, er uklart.
Men israelske motangrep ble iverksatt. I folkerettens navn kan man også spørre om dette var en krenking av et lands luftterritorium siden Golan-høydene er okkupert av Israel. At området ble annektert i 1981, forandrer ikke på det folkerettslige faktum, Golan er ifølge FN syrisk område.»
Den iranske dronen krenket utvilsomt israelsk luftrom. Den krenket også jordansk luftrom. Oberst Tomer Bar i det israelske luftforsvaret har opplyst at dronen tok seg inn i israelsk luftrom fra Jordan. Man skal lukke øynene ganske krampaktig for ikke å forstå at dette var en bevisst provokasjon fra iransk side.
Dagbladet mener internasjonal lov gir Russland lov til å bombe i Syria, fordi de er «invitert til Syria for å bombe av landets president Bashar Assad». Men Israel har visstnok ikke lov, fordi det krenker Syrias suverenitet, argumenterer lederartikkelen.
Dette er også feil. Israels bombeaksjoner mot syriske [og iranske] mål er lovlige og bidrar til å opprettholde loven. Det skriver professor Louis René Beres, ekspert på internasjonal lov og folkerett i artikkelen «Are Israeli Raids on Syrian Targets Legal?»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Beres skriver at Syria er forpliktet til å hindre angrep og infiltrasjon av Israel fra deres territorium. Når syriske myndigheter svikter i denne forpliktelsen har Israel rett til å holde dem ansvarlige.
– Folkerettslig sett er Israels avmålte og begrensede bruk av makt mot Hizbollah-terrorister og tilhørende mål i Syria helt klart vært i henhold til regler for distinksjon, proporsjonalitet og militær nødvendighet. Israel har vært nøye med å rette sine angrep bare mot militære mål, skriver Beres.
Dagbladet burde forstå at det er Syria som bryter folkeretten. De stiller med velvilje sitt landområde til disposisjon som oppmarsjområde for Iran og Hizbollah til angrep mot Israel.
Regimet i Damaskus opprettholder også en krigstilstand mot Israel. Da er alle anklager rettet mot Israel om «aggresjon» helt meningsløse, påpeker jusprofessoren.
– Israel har ikke bare juridisk rett, men også en klar forpliktelse til å beskytte sine innbyggere, konkluderer han.
Dagbladet avslutter med å beklage seg over at Israels statsminister Benjamin Netanyahu truer med nye militæraksjoner dersom ikke iranerne holder seg i ro. Burde ikke Dagbladet være mer bekymret for iranernes aktivitet i Syria?
Der har nemlig tusenvis av iranere deltatt i en borgerkrig som har kostet livet til mange ganger flere mennesker enn de som har mistet livet i alle krigene Israel har måttet utkjempe.
Fra 13. februar har MIFF prøvd å få Dagbladet til å rette opp sin faktafeil i lederartikkelen eller trykke en versjon av denne replikken. Vi har ikke fått noen svar, og intet er trykket. Dagbladet foretrekker å gå videre i blinde.
