PIONERÅND: I Israels kibbutzer hersker i dag den økonomiske pionerånd, og de seinere års privatiseringsbølge som har gjort dem attraktive for unge mennesker med sans for en god investering, skriver Hans Fr. Grøvan.  Foto: Tsafrir Abayov, AP Photo / NTB scanpix

Kibbutzen - et unikt israelsk eksperiment

mandag 5. mars 2018

Samfunn

Mitt møte som 18-åring med kibbutzlivet i Mishmar Haemek noen mil øst for Haifa ble en opplevelse av en type fellesskap som både skapte begeistring, men som også var et sosialt helt annerledes samfunn enn hva jeg noen gang tidligere hadde opplevd.

Ved å kombinere sosialisme og sionisme klarte kibbutzen å bli et selvstyrt samfunn basert på likhet og solidaritet. Dette var verdier som var hentet fra felles opprinnelse og felles religiøs tro og historie. Tette bånd mellom menneskene i kibbutzen, felles eierskap, barna adskilt fra sine foreldre store deler av døgnet var grobunn for både konflikter og idealisme.

Kibbutzen ble for mange utover i det 20. århundre en trygg inngang for jøder fra hele verden til staten Israel. I kibbutzen jeg oppholdt meg i over flere måneder ønsket jøder fra lukkede kommunistland seg raskest mulig å komme derfra og over i et liv i Israel hvor de kunne bo og eie noe for seg selv. Men for mange jøder fra andre deler av verden som USA og Sør-Amerika var kibbutzen drømmestedet.

Det var ikke rikdommen som fristet når man valgte kibbutzlivet som inngangen til en ny framtid i Israel, men viljen til å bruke sine hender og evner for å bidra til å bygge det nye landet. Når professoren fra USA tråkket bomull sammen med legen fra Russland, studenten fra Japan og håndverkere fra Argentina sammen med en 18-åring fra Norge ble plutselig alle like uansett bakgrunn. På mange måter var kibbutzen det unormale stedet med normale mennesker.

Selv om antall kibbutzer er redusert de seinere tiår, betyr de fortsatt mye for den israelske selvforståelsen. Kibbutzlivet lever ikke lenger opp til den opprinnelige sosialistiske kollektivbevegelsens tanker om fellesskap. Men nettopp fordi en stor del av befolkningen gjennom tiden har vært i berøring med kibbutzene, utgjør de en viktig del av den israelske identiteten. Store statsmenn som David Ben Gurion, Israels første statsminister bodde i kibbutz og vendte tilbake til det livet da han avsluttet sin politikerkarriere.

Har du vurdert å studere hebraisk? :)

Posted by Dagen on 4. mars 2018

På 100 år har størstedelen av Israels 262 kibbutzer gått fra å være den kommunistiske drømmemodell med planøkonomi, felles spisesal og likhet med hensyn til de materielle goder til å være små kapitalistiske enheter med mer den amerikanske drøm som forbilde.

I Israels kibbutzer hersker i dag den økonomiske pionerånd, og de seinere års privatiseringsbølge som har gjort dem attraktive for unge mennesker med sans for en god investering. Kun et mindretall av de opprinnelige kibbutzer lever fortsatt opp til ideen om at alle får samme lønn og goder uansett hvilken jobb de utfører. Og hvert år slutter nye kibbutzer seg til det privatiserende flertall fordi fellesøkonomien truer med å sette hele prosjektet over styr i endeløs felles gjeld. Derfor er den historiske periode hvor kibbutzen symboliserte verdier som flid og styrke i stor grad over.

Religion og tro hadde ingen plass i de første kibbutzer. Heller ikke i kibbutzen jeg oppholdt meg i. Mange av dem kalte seg ikke-religiøse og ønsket først og fremst å vise troskap mot de sosialistiske ideer. De fulgte ikke den religiøse lov, men skapte en ny type jødedom basert på fysisk hardt arbeid, likhet og solidaritet. Men det var interessant å registrere også i «min» tvers gjennom sekulære kibbutz, feiret man sabbaten og markerte en sterk tilknytning til den jødiske historien vi finner beskrevet i de hellige jødiske skrifter.

I seinere årtier har stadig flere religiøse elementer vunnet innpass i arbeidsfellesskapene i kibbutzene og bidratt til et sterkere preg av ortodoks jødedom. Det som begynte som små lukkede sosialistiske samfunn hvor religion ikke skulle få innflytelse, er åpnet opp og blitt mer demokratisk og preget av religiøs innflytelse.

I Israel jobbes det nå hardt for å få kibbutzene på Unescos liste over bevaringsverdig verdenskulturarv. Det handler om å ta vare på den unike sosiale, kulturelle og arkitektoniske arv kibbutzene representerer. Og blir de tatt opp på listen kan det medføre en renessanse med mye oppmerksomhet omkring det litt glemte opprinnelige kibbutzlivet. Det unike israelske eksperimentet kibbutzen representerer er vel verd å oppsøke for både norske og utenlandske ungdommer i 2018.

DagensDebatt.no: Conrad Myrland

Posted by Dagen on 1. mars 2018