Fra isolasjon til relasjonsbygging og innovasjon

Norge og Israel har mye å lære av hverandre. Gjennom forpliktende samarbeid på alle nivå kan isolasjonen brytes ned, et nytt samarbeidsklima vokse fram og nye innovative ideer skapes.

Isolasjon overfor omverdenen er en av de største utfordringer for Israel. I mange sammenhenger opplever Israel å møte liten forståelse fra store deler av verdenssamfunnet for de problemer de opplever i sin hverdag.

Det var derfor en stor dag da endelig intensjonsavtalen mellom Norge og Israel om samarbeid innen teknologi og utvikling ble signert dette året. Dette har vært en sak jeg som stortingsrepresentant for KrF og vi i Israels Venner på Stortinget har vært opptatt av skulle komme på plass.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nølende interesse og usikkerhet har preget mange norske bedrifter, ulike akademiske institusjoner og innovasjonsmiljøer med hensyn til å skaffe seg samarbeidspartnere i Israel. Frykten for å bli møtt med sanksjoner har preget tilnærmingen.

Norske og israelske myndigheter har nå sammen klart å åpne en dør som gjør det mer legitimt å kunne starte samarbeid mellom de to land på bedrifts-, institusjonelt og akademisk nivå. Og mulighetene er mange.

Innenfor IT, helseteknologi, olje/gass, klima og vannutnyttelse for bare å nevne noen felt, ligger det store muligheter for å åpne dører til samarbeid, teknologiutvikling og innovasjon.

I alle faglige samarbeid skapes relasjoner mellom mennesker – relasjoner som bygger kontakt, vennskap og nettverk – en forståelse som går langt dypere enn de klisjeaktige betraktningene mange norske medier prøver å prakke på oss av hva Israel og jødene er ut fra kjente konfliktlinjer i Midtøsten.

Med sine vel 8 millioner innbyggere, klarte Israel i 2008 å tiltrekke seg like mye venturekapital (tilgang på kapital for investering i nystartede bedrifter) som Frankrike og Tyskland til sammen. Israel har flere oppstartsbedrifter per innbygger enn noe annet land.

Denne økonomiske veksten har vokst fram til tross for krig, interne stridigheter og en isolert posisjon blant mer eller mindre fiendtlig innstilte nabostater. Under de seks årene som fulgte etter at teknologiboblen sprakk i 2000 i den vestlige verden, opplevde Israel en av sine verste perioder med terrorangrep.

Likevel vokste Israels andel av det globale venturekapitalmarkedet i denne perioden fra 15 til hele 31 prosent. Tel Aviv, som for relativt kort tid siden var mål for selvmordsbombere og scud-raketter, er nå sentrum for Israels IKT, bioteknologi og mobiltelefoniselskaper. Israel ble knapt berørt av finanskrisen.

I likhet med den nordiske modellen ligger mye av grunnlaget for en israelske modellen i innbyggernes holdninger og verdier. I Norden har vi likhet, solidaritet og frihet. Israelerne har «chutzpah». Det er et jiddisk ord som betyr «mot» og «grenseløs frekkhet», og gir seg utslag i høy selvtillit, mangel på respekt for autoriteter og svært flat organisasjonsstruktur.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Man finner eksempler på dette overalt i det israelske samfunnet. Det handler om hvordan studenter snakker til sine professorer, ansatte utfordrer sine sjefer, sersjanter stiller spørsmål ved generalers ordre. Israelere har fra de er små blitt opplært til å utfordre det selvsagte, stille spørsmål, diskutere alt og tenke nytt. Disse verdiene har vært avgjørende for landets nyskaping og innovasjon.

Politiske valg har også vært viktig. Israel var sosialistisk ved opprettelsen, og økonomien var lenge dominert av statseide selskaper. Men på 90-tallet gjorde regjeringen to viktige ting. For det første åpnet den for privat eierskap og fremmet konkurranse i markedene. For det andre opprettet regjeringen et venturekapitalfond kalt Yozma, med drøyt 600 millioner USD i offentlige midler.

Man lot utlendinger bestemme hva det skulle investeres i, mens det offentlige bidro med risikoavlastning og finansierte en betydelig del av prosjektene. Utenlandsk venturekapital strømmet inn i landet, høyteknologiske selskaper vokste frem, hjemlig næringsliv lærte av utenlandske kollegaer.

Som et lite land erkjente Israel behovet for å dra nytte av utenlandsk kapital og kompetanse. Dette var trolig avgjørende for utviklingen av israelsk entreprenørskap og innovasjon.

Norge og Israel har mye å lære av hverandre. Gjennom forpliktende samarbeid på alle nivå kan isolasjonen brytes ned, et nytt samarbeidsklima vokse fram og nye innovative ideer skapes.