Flyktninghjelpen samler inn penger til ulovlig bygging

Flyktninghjelpen og generalsekretær Jan Egeland feilinformerer sine givere og mobiliserer norske givere til å støtte bygging i strid med pålegg fra israelsk høyesterett.

«Palestinsk skole ødelagt av Israel før skolestart,» meldte Flyktninghjelpen i en artikkel på sin nettside onsdag 23. august. Flyktninghjelpen fortalte ikke at den aktuelle «skolen» ble satt opp bare noen få dager tidligere, og at den bestod av det det pro-palestinske nettstedet Mondoweiss beskrev som «caravans» på betongfundament. «Skolen» var altså noen nylig oppsatte brakker.

Flyktninghjelpen brøt Oslo-avtalen og skjuler vesentlige fakta, konkluderte MIFF den gang. Flyktninghjelpen fortalte aldri sine støttespillere hvordan en av innbyggerne i Jubbet Al Dhib ser på israelerne. «Israelerne er ikke folk, de er ikke en gang mennesker,» sier Manal Zawahra, en voksen kvinne, i videoopptak til Mondoweiss. «Er de mennesker? De er ikke mennesker!» legger hun til litt senere.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Sjarmerende. Flyktninghjelpen har tydeligvis undervisningsarbeid å gjøre, ikke bare til barna i området, men også til de voksne. Kan det også være at israelerne har visst på forhånd hvilket hatbudskap som ville bli kommunisert i disse brakkene?

Nå i november bruker Flyktninghjelpen historien fra Jubbet Al Dhib på Vestbredden i et tåredryppende giverbrev. På ny blir det underslått at det var snakk om noen brakker. «Lille Ibtisam gledet seg til å begynne i første klasse, men skolen hennes ble revet natten før første skoledag,» heter det i en bildetekst. «Da jeg så at den nye skolen var ødelagt, begynte jeg å gråte,» heter det i overskriften.

Det spilles sterkt på følelser. «Palestinske Ibtisam er syv år gammel. Kanskje kjente hun spenning hver gang hun gikk forbi skolebygningen som Flyktninghjelpen nettopp hadde bygget i landsbyen hennes, Jubbet Al-Dhib på Vestbredden. Tenk at hun skulle bli førsteklassing! Kanskje føltes det som om skolen bare lå der og ventet på akkurat henne…» Det var altså ikke noen «skolebygning», men noen brakker.

«Natten før skolestart kom israelske soldater til landsbyen hennes. De var tungt bevæpnet, og de kastet tåregassgranater. De ødela skolen,» skriver generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

Men skolebrakkene ble ikke ødelagt, ifølge israelske myndigheter. Siden brakkene var satt opp uten tillatelse og i strid med Oslo-avtalene ble de flyttet og konfiskert, ikke ødelagt.

– Eierne kan få brakkene tilbake dersom de betaler en lagringsavgift og undertegner et løfte om å ikke utplassere dem igjen, forklarer Israels ambassade. Etter at MIFF mottok kopi av Flyktninghjelpens giverbrev, tok vi kontakt med ambassaden for en uttalelse. Hele teksten kan leses på engelsk på miff.no.

«Nå er skolen bygget opp igjen. De 63 elevene har på ny fått en trygg base for både læring og lek,» skriver Flyktninghjelpen.

Denne gang er ikke skolen laget av brakker. Ifølge Israels ambassade har palestinerne, med støtte fra Flyktninghjelpen, bygd «permanente bygninger» på samme sted som brakkene stod.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men bygningen er også denne gang satt opp uten tillatelse eller koordinering. COGAT (Israels sivile myndighet, som etter Oslo-avtalene har kontroll i Område C hvor skolen ligger) har gitt ordre om byggestans, men dette har Flyktninghjelpen og deres palestinske venner ignorert. De har på sin side gått til Israels høyesterett for å be om en beskyttelse mot ødeleggelse.

Høyesterett svarte med å gi en midlertidig forføyning for å unngå ødeleggelse, men ga også forbud mot å bygge noe videre inntil en høring som er planlagt i januar, skriver Israels ambassade.

Israelske myndigheter har respektert høyesteretts avgjørelse. Det har ikke Flyktninghjelpen og palestinerne. De fortsetter byggingen inntil i dag, skriver Israels ambassade.

De som vil støtte palestinske skolebarn kan gjøre det på mange måter. De kan støtte skoler som blir satt opp lovlig i koordinasjon mellom israelske og palestinske myndigheter, eller de kan støtte Flyktninghjelpens illegale aktivitet. De som velger sistnevnte strategi må risikere å se sine investeringer ødelagt.