Utenriksministerens besøk i Israel

Den norske utenriksministeren Ine Marie Eriksen Søreide sitt siste besøk hos Israels statsminister Benjamin Netanyahu ble en flau affære.

Både for norsk utenrikspolitikk, regjeringen og ikke minst for ministeren selv. Eriksen Søreide sa selv til NTB etter møtet at der uforståelig at norske borgere som deltar i bistandsprosjekter blir nektet innreise til Israel og områder på palestinsk side og at Norge mener denne praksisen er uklok.

Hun tok også opp beslaget av det norske skipet Kårstein, som var på vei til Gaza med medisiner og medisinsk utstyr til lokalbefolkningen og ba umiddelbart myndighetene om en forklaring på hvorfor skipet ble oppbrakt, hendelsesforløpet og maktbruken.

Reisen som vår utenriksminister foretok var «en viktig del av forberedelsene til ministermøtet i Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) som holdes i New York i september. Giverlandsgruppen har det siste året særlig intensivert innsatsen for å styrke den palestinske økonomien og bedre den kritiske situasjonen i Gaza.

- Som leder av gruppen arbeider Norge nært med israelerne, palestinerne og internasjonale partnere for å bidra til konkrete løsninger for å stabilisere situasjonen og bedre levekårene i Gaza. Dette dreier seg blant annet om avtaler om vann- og strømforsyning, men også om at kun en forhandlet to-statsløsning vil skape varig stabilitet, sier Eriksen Søreide. (regjeringen.no)

Utenriksministeren må nok holde seg innen diplomatiske fraser og forsøke å sette norske interesser og norske borgere på tapetet i sitt diplomati, men hennes «diplomatiske innvendinger» i disse sakene blir hjelpeløse og virkelighetsfjerne i de utfordringer som Israel faktisk har i dag. Eriksen Søreide sine gjentakelser om fredsforhandlinger og giverlandskomiteen viser igjen at Norges utenriksagenda overfor Israel bommer på målet.

Det er også verdt å ta med seg i denne forbindelse at Israels statsminister Benjamin Netanyahu irettesatte Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide da hun søndag 5. august 2018 besøkte statsministerens kontor i Jerusalem. Netanyahu ba regjeringen i Norge om å slutte å gi penger til grupper som angriper Israel, skrev Israels største avis Israel Hayom etter møtet.

Det var et 50 minutter langt møte hvor Netanyahu uttrykte sitt mishag over den norske støtten til anti-israelske grupper som Flyktninghjelpen (NRC). Israel Hayom skrev at «Norwegian Refugee Council» i Oslo som ifølge avisen er en av de største og best kjente nonprofit humanitære organisasjoner i verden har stått bak anklager mot Israels regjering til Høyesterett.

Avisen siterte også NGO Monitor som mener Flyktninghjelpen arbeider under dekke av å drive med informasjon, rådgivning og juridisk bistand, mens de i virkeligheten utnytter rettssystemet for å manipulere israelsk politikk for å komme seg utenom de demokratiske rammer.

De har videre sitert en kilde fra NRC som sa at de «prøver på alle måter å forstyrre Israels juridiske system.» «Så mange saker som mulig blir registrert, og så mange saker som mulig blir appellert for å øke arbeidsbyrden for rettssystemet og Høyesterett i den grad at det blokkeres.»

– Slutt å støtte NGO-er som angriper sionismen og staten Israel. At et land berører et annet på denne måten, er uakseptabelt, sa Netanyahu.

Ine Eriksen Søreide svarte at Norge ikke er engasjert i anti-israelsk aktivitet, men i humanitært arbeid.» (Karmel.net)

Det må være betimelig å spørre hvor lenge Norge skal fortsette å spille politisk klovn overfor Israel. Å besøke statsministeren i Israel og snakke om fredsforhandlinger og oppfatninger av realiteter som ikke er i tråd med de faktiske forhold blir det ikke noe godt resultat av.

Israels statsministers irettesettelse av vår egen utenriksminister ved at Norge støtter anti-israelske grupper bør få Stortinget til å revurdere sin politikk på dette området. Etter utenriksminister Eriksen Søreide sitt besøk hos statsminister Netanyahu er tiden inne for en ny debatt i nasjonalforsamlingen om Norges forhold til Israel.

En god begynnelse på dette vil være å stille utenriksministeren noen betimelige spørsmål i spørretimen om hennes besøk i Midtøsten.