Ved et veiskille

Misjonssambandet kan nok omvende en og annen av våre nye landsmenn, men det vil ikke forandre befolkningsutviklingen.

Espen Ottosen er isitt siste innlegg mot undertegnede i ferd med å krype ut av sitt gode skinn (Dagen 27.1.16). Det mest urovekkende med Ottosens innlegg er hans nedvurdering av Det gamle testamentet. Dernest er det klart at en humanistisk tenkning overstyrer den bibelske. For det tredje undervurderer Ottosen islam som religion.

1. Ottosen vakler i sitt forhold til Det gamle testamentet og især gjelder det de løftene som er gitt Israel. Han skriver at «Kristen teologi fastholder at mye av det som står i Det gamle testamentet bare gjelder for det gamle Israel.» De tekstene som gjaldt Israel den gangen forplikter ikke oss kristne i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Med andre ord: det vi leser om Israel i GT er kun ment å være for Israel. Det har ingen relevans for oss som lever i nytestamentlig tid. Det er vel en oppfatning som ligger erstatningsteologien nær. Israel i gammeltestamentlig tid er erstattet av kirken i nytestamentlig tid.

INNLEGG:Haakonsens angrep på religionsfriheten

At Det gamle testamentet ikke lenger kan leses etter sin ordlyd, har vært Menighetsfakultetets linje i alle de år. Det gamle testamentet må omtolkes i lys av Det nye. Det som står å lese om Israel, er kun bilder og allegorier på det tilkomne. Løftene åndeliggjøres slik at de ikke lenger kan forståes etter sin ordlyd. Jeg forstår Ottosen dit hen at denne oppfatningen også har fått innpass på Fjellhaug.

Undertegnede har helt siden jeg utga min første bok om Israel (på Lunde forlag!) gått hårdt til felts mot denne bibelforståelsen. Det gamle og nye testamentet utgjør ikke to adskilte bøker, men et sammenhengende hele. Det er Gud som åpenbarer seg begge steder, og det gjør han selvsagt etter sin ordlyd. Dersom vi skal forstå Det nye testamentet, så finner vi utdypningen i Det gamle. Det er ikke slik at Det gamle Testamentet nærmest er avløst av Det nye. Bibelen inneholder ingen evolusjonslære.

Jesus Kristus er den talende autoritet også i Det gamle testamentet. Dette var Øivind Andersen meget nøye på. Det nye testamentet inneholder ingen korrigering av Det gamle. Den hele Skrift er innblåst av Gud, leser vi. Mine tanker går dessuten til Hugo Odeberg som sa at Det nye testamentet utsletter seg selv i forhold til Det gamle.

2. Selvsagt er de tekstene som gjaldt Israel i gammeltestamentlig tid, ment å være en anskuelsesundervisning for oss i nytestamentlig tid. Det som hendte med Israel er ment å være forbilder og en formaning for oss som lever i de siste tider (1.Kor.10.11). Dette gjelder også Herrens formaning til Moses om å knuse hedningenes avgudsbilder (5.Mos.7.5), Herrens formaning til Gideon om å rive ned Ba’als alter (Dom.7.25) og Herrens formaning til Josva om å fordrive de hedenske folkeslag fra Kanaans land. Og slik fortsetter det gjennom store deler av Det gamle testamentet. Herren ønsker med disse formaningene å bevare Israel som sitt eiendomsfolk. På samme måte ønsker han i dag å bevare sine troende fra å gå til grunne blant ikke-kristne innvandrere.

DEBATT:Integrering av muslimer i Norge

At dette lyder anstøtelig i våre humanistiske ører, har ingenting med saken å gjøre. Dersom Det gamle testamentets beretninger skal forstås ut fra vår tids humanistiske tenkning, med menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner, er jeg redd for at store deler av Det gamle testamentes persongalleri ville ha blitt dømt og buret inne. Det viser at Guds tanker ikke er våre tanker og våre veier ikke er hans veier. Vi må ta høyde for at de tanker Gud tenker i sitt råd ikke er de samme som vi trekker ut av våre egne hoder.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

3. For det tredje er jeg i tvil om Ottosen har forstått islam rett. Det går nemlig ikke an å sidestille denne religionen med andre religioner. Islam er teokratisk og representerer noe kvalitativt nytt i forhold til andre religioner. Det er en totalitær ideologi som krever total underkastelse – både når det kommer til religionsutøvelse, tanker og ytre handlinger. Det er intet skille mellom åndelige og verdslige gjøremål, slik vi kjenner det fra kristendommen. Det er en religion som trellbinder mennesket i alle henseender. Derfor dreier denne debatten seg ikke om religionsfrihet, men om å forsvare seg mot en forestillingsverden som hverken kristne eller verdslige mennesker kan akseptere.

Videre utbrerislamseg ikke bare gjennom forkynnelse, men også ved sverdet. Det er hatets religion, og islamsk historie er en elv av blod, skriver Mark Gabriel, tidligere professor i islamsk historie. Han burde vite hva han snakker om.

Jeg kan ikke med min beste vilje se at det er vår oppgave som kristne å legge forholdene til rette for en slik religion i vårt land – heller ikke i nestekjærlighetens navn. Ingen kan kreve at vi skal være åpen og gjestfri overfor en religion som vil oss til livs. Ottosens nestekjærlighetslinje er jevngodt med åndelig selvmord. Herren ønsker å bevare oss fra det onde, ikke at vi skal bli oppslukt av det.

ISLAM:Hvor går vi?

Vi som lever i et demokratisk samfunn kan ikke godt kaste muslimene på dør. Vi kan heller ikke rive deres moskeer. Men vi behøver på den annen side ikke understøtte dem, delfinansiere deres moskeer, godkjenne islamske skoler eller ha noen dialog med dem. Skal de bo hos oss, må det være på våre premisser og med aksept for våre verdier.

4. Til slutt. Misjonssambandet må selvsagt få drive misjon – også blant muslimer. Men det er ikke Misjonssambandets misjonsoppdrag som er spørsmålet, men muslimsk innvandring i vårt eget land. Her er det nødvendig å realitetsorientere seg. I dag bor det ca. 200.000 muslimer her i landet. Halvparten av disse bor i Oslo og Akershus. Her finner vi også ca. 60 moskeer og forsamlingslokaler. I 2015 fikk vi 30.000 innvandrere til Norge, de fleste muslimer. I inneværende år regner myndighetene med at vi kan få opptil 60.000 innvandrere. Hvis denne tilstrømmingen fortsetter over en tiårsperiode, er det enkel matematikk å regne ut når Oslo vil ha muslimsk flertall.

Misjonssambandet kan nok omvende en og annen av våre nye landsmenn, men det vil ikke forandre befolkningsutviklingen. Erfaringen fra andre land viser at muslimene ikke lett lar seg integrere. Vårt levesett er ikke attraktivt for de verdier islam står for. Tvert om, ikke få muslimer har forakt for vår levemåte. Derfor isolerer de seg og bygger opp parallellsamfunn. Det er dette som skremmer.