Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Skoleforliket

søndag 16. juli 2017

Samfunn

Jeg er nå bekymret når Ap nå vil gi kommunestyrene en slags vetorett. Da har vi ikke lenger en felles friskolepolitikk her i landet.

Siden skoleforliket mellom den rødgrønne regjeringen og KrF i 2008 har det vært stabilitet omkring behandling av søknader om friskoler. Jeg er nå bekymret når Ap nå vil gi kommunestyrene en slags vetorett. Da har vi ikke lenger en felles friskolepolitikk her i landet.

Utdanningsdirektoratet behandler friskolesøknader. Et ledd i denne prosessen er å be om en uttalelse fra kommunen hvor skolen søker om etablering.

I friskoleloven står det at det ikke skal gis godkjenning dersom etableringen vil medføre negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet.

Når kommunestyrene skal uttale seg om friskolesøknader, er mange representanter lite opptatt av å svare på det loven spør om. Kommunepolitikere som er negative til friskoler, velger oftest mellom to ulike posisjoner.

Noen inntar rollen som lovgiver og mener at friskoleloven ikke bør gjelde. De underbygger ofte sitt syn med at alle barn bør gå i samme skole og at kristne friskoler er segregerende.

Det er et betydelig ansvar å være politiker på lokalt nivå, men å tilsidesette grunnleggende menneskeretter er å gå noe utenfor det mandatet som kommune­politikere har.

Den andre posisjonen er å svare som eiere av den dominerende og ofte eneste skolen i kommunen; den offentlige skolen. Erfaringene tilsier at alle kommuner til tider må gjøre endringer i skolestrukturen.

Dette er ofte såre og vanskelige saker som det er krevende å ta stilling til. Når det så dukker opp en friskolesøknad, er det nærliggende å hevde at en friskole vil ha negative følger for den offentlige skolen, men det er ikke det lovbestemmelsen er opptatt av.

Loven legger opp til at det skal være et offentlig skoletilbud til alle, ikke at eksisterende skolestruktur skal kunne bevares.

Trond Giske sa følgende med adresse til kommunene da han var statsråd i Kunnskapsdepartementet: «Kommunen må drive skole ut fra det elevgrunnlaget de faktisk har og ikke hva det kunne vært hvis foreldre ikke ønsket friskoler, eller hvis 100 barnefamilier hadde flyttet til kommunen, eller hvis alle familiene i kommunen fikk 10 barn hver.»

Nå har partiet hans programfestet at kommunepolitikere i større grad skal få bestemme. Der står det følgende:

«Gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å styre omfanget av private skoler av hensyn til det totale skoletilbudet. I tilfeller hvor den lokale fellesskolen i kommunen eller fylket svekkes, skal dette vektlegges i vurderingen av søknad om statsstøtte til nye privatskoler.»