Sikkerhet og velferd

Både Norge og Europa har stått overfor krevende utfordringer tidligere – og kommet gjennom.

I den vestlige verden har vi hatt en mer eller mindre sammenhengende fredsperiode siden 1945 – i historisk perspektiv er det lenge. I samme periode har det vært en mer eller mindre sammenhengende økonomisk vekst.

Den økonomiske veksten har ført til at særlig de europeiske landene har bygget ut omfattende velferdsstater. Under den kalde krigen frem til 1990 gikk en god del av veksten til forsvarsformål – siden 1990 har andelen av BNP til forsvar blitt sterkt redusert.

Spørsmålet er om vi står ved en skillevei, der vi fremover ikke kan forvente en stadig økende velstandsvekst. Økonomisk sliterEuropa med lav vekst og høy arbeidsledighet i mange land. Renten er lav, uten at det stimulerer veksten. Økende innvandring vil føre til større press på velferdsytelsene.

De fleste land er sårbare for svingninger på grunn av høy gjeld. Den sterke forbruksveksten er i stor grad finansiert ved mer lån. Mange kommentatorer mener den høye gjeldsveksten er hovedårsaken til at den vestlige verden sakker akterut i forhold til andre økonomier.

I Europa opplever vi samtidig økt press på sikkerhet. Omgivelsene er ikke så stabile som de var. I øst harRussland foretatt en kraftig opprustning, og samtidig vist vilje til å anvende militær makt overfor nabostater. IMidtøsten og Nord-Afrika er det kaos-tilstander, med borgerkrig iSyria og andre svake stater uten kontroll over sitt territorium. I vakuumet vokser ekstremistiske islamske bevegelser frem.

For Norge innebærer dette flere utfordringer; Den russiske opprustingen og nedkjølingen av forholdet mellomNATO og Russland fører til økt spenning i våre nærområder. Kaoset i Midtøsten fører til en strøm av flyktninger. Flyktningstrømmen har i seg selv ført til sterkt press.

ISverige har hele systemet vært på randen til kollaps. I tillegg kommer faren for terror, slik vi så det iParis. Vi har også sett etEU som i liten grad takler kriser – til det er det for mange interesser og lite handlekraft når beslutninger må tas raskt.

Alle disse utviklingstrekk kan medføre krevende utfordringer for norske politikere fremover. Hvordan får vi fart på økonomien igjen? Har vi råd til fortsatt stor velferdsstat, eller nærmer vi oss det punkt der vi tvinges til større innstramninger? I hvilken grad må vi økte ressursene til sikkerhet, som politi, grensekontroll, asylbehandling og forsvar? Og hvor skal vi da ta dette fra?

Fremtiden er vanskelig å spå, men en ting er sikkert; den vil kreve vanskelige avveininger og tøffe beslutninger. Da trengs politikere som utviser lederskap, som ikke bare ser frem til neste valg, men til neste generasjon. Lyspunktet er at både Norge og Europa har stått overfor krevende utfordringer tidligere – og kommet gjennom.