Flertallets tyranni

I alt dette mister vi kanskje gradvis noe av det viktigste for oss; vår frihet, vår handlekraft, vår selvstendighet og dignitet.

En av mine favorittbøker er Alexis de Tocqueville´s Demokrati i Amerika fra 1830. Tocqueville var en fransk adelsmann som reiste til Amerika på studietur.

Resultatet ble denne boken som er en suveren analyse av Amerika, men også forskjellen på et aristokratisk og demokratisk samfunn. De Tocqueville mener demokratiet er det beste, men han advarer samtidig mot en del farer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En av disse farene er flertallets tyranni. I et demokrati vil et flertall ha en mye sterkere moralsk makt enn i et monarki. Når flertallet har etablert en tenkemåte, vil det være et sterkt press på å være enig i dette.

Han skriver: «I Amerika har flertallet satt opp et sterkt gjerde rundt tanken. Innenfor disse grensene er en skribent fri til å mene hva han vil, men ve ham om han våger å bevege seg utenfor det.»

Det er ikke en fysisk makt han møter på – ingen fengsling eller tortur – men en myk makt som kan være sterkt på en helt annen måte; han blir «frosset» ut av den offentlige arena, og sett på som en paria av det etablerte. Etterhvert gir han etter for presset, blir passivisert, stille og tilpasset, mener Tocqueville.

En annen side av flertallstyranniet er at statens makt gradvis vokser inn på nye områder. Det er i følge Tocqueville en myk, faderlig makt. Det er en beskyttende makt som gir oss trygghet, den skaper orden, den møter våre behov og våre bekymringer.

Alt med en vennlig hånd. Men prisen er at den daglig reduserer vår frihet, grensene for våre valg blir snevrere, individets selvstendighet svekkes.

Den bryter ikke ned menneskets vilje, slik et diktatur gjør, men den mykner, bøyer og kontrollerer den. Til slutt er individet formet etter statens bilde, hver enkelt er ikke annet enn sauer som følger sin hyrde – den allmektige flertallsviljen.

Man kan selvsagt innvende at Tocqueville overdriver, at han setter det på spissen. Men dette er skrevet i 1830-årene, da statsmakten var atskillig mindre enn i dag.

Hva ville han skrevet i dag, med en velferdsstat som hjelper oss fra vugge til grav (fra fødselspenger til gravferdstønad), med et strømlinjeformet utdanningssystem der kompetansemål er viktigere enn den frie tanke, eller troen på at mer reguleringer vil gi mer kvalitet?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I alt dette mister vi kanskje gradvis noe av det viktigste for oss; vår frihet, vår handlekraft, vår selvstendighet og dignitet.

For oss som driver valgkamp for tiden, kan Tocquevilles advarsel være nyttig å ta med seg når man strør ut sine valgløfter om alt man skal ordne opp i.

Hvem vil reise seg opp og si at dette har ikke politikere noe med, det må folk ordne opp i selv? Power to the people.