SIGNALBYGG: En miniutstilling for det nye Munchmuseet i Bjørvika ble åpnet i fjor.
  Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

Lambda og Edvard Munch

mandag 30. mai 2016

Samfunn

Betoningen av en homoseksuell identitet når det gjelder Munch er imidlertid problematisk.

Symboler er ikke nøytrale, skriver kunsthistorikeren Magne Malmanger i en utstillingskatalog om to av våre fremste nasjonalmalere, Adolph Tidemand og Hans Gude. Men hva skal Norges eneste internasjonale kunstikon, Edvard Munch, stå som symbol for?

Spørsmålet er på nytt blitt aktualisert i forbindelse med Lambda, arkitektene Juan Herreros og Inaki Abalos vinnerforslag til nytt Munch-museum fra 2009.

Lambda er den ellevte bokstaven i det greske alfabetet. Lambda er ikke, som Munch-museets direktør, Stein Olav Henrichsen, fremholder, et «spansk» navn. Tradisjonelt er liten Lambda (λ) blitt benyttet innen fysikken som et symbol for bølgelengde, en symbolikk som også blir trukket fram av Juan Herreros.

Lambda med den karakteristiske «knekken» (λ) på toppen er med andre ord et forsøk fra arkitektenes side på å gestalte «lille» Lambda som arkitektonisk form. I så måte slutter Lambda-museet seg til postmodernismens mange symbolprosjekt, som går ut på å uttrykke menings- og symbolinnhold ved hjelp av lett gjenkjennelige motiver.

Hva hverken Herreros eller Henrichsen, eller for den saks skyld den tidligere byrådslederen og primus motor bak Lambda prosjektets tilblivelse, Erling Lae, nevner, er at Lambda har en annen og mer kjent symbolsk betydning.

Liten Lambda (λ) ble fra slutten av 1960-årene brukt som hemmelig symbol av gay-bevegelsen i USA, men i 1974 fikk Lambda status som internasjonalt symbol for bevegelsen. Lambda er således et symbol på linje med regnbueflagget, det såkalte prideflagget fra 1978, og den rosa triangelen, som ble benyttet i Hitlers konsentrasjonsleire.

I henhold til Oslos forrige kulturbyråd, Hallstein Bjercke, skal det nye Munch-museet i Bjørvika bli et landemerke som markerer Oslo som en av Europas ledende kunstbyer. Men hvorfor velge et bygg med en så kontroversiell symbolikk? Er det en bevisst strategi fra politikerhold å knytte Munchs person og kunst til LGBT-bevegelsen?

Skal Munch bli en brikke i et spill som går ut på ut på å sette Oslo på kartet som ny LGBT-hovedstad etter Las Palmas, som fikk et Lambda-tårn i 2007 tegnet av nettopp Herreros og Abalos?

Innen LGBT-bevegelsen er det ikke uvanlig å fremstille berømte historiske personer som homoseksuelle. Sokrates, Jesus og Leonardo da Vinci er blitt fremstilt som homoseksuelle, og med Lambda-museet vil Munch og hans kunst bli forbundet med homoseksualitet.

Forberedelsene er allerede i gang med utstillingsserien +Munch. Innslag både av analsex, pedofili og zoofili var fremtredende i Bjarne Melgaards utstilling i Munch-museet i 2015. Fotografen Robert Mapplethorpe, som nå vises i Munch-museet, blir i likhet med Melgaard lansert som en kunstner med sterke berøringspunkter til Munch.

For en intetanende betrakter innebærer parallellføringen av Munch med Melgaard og Mapplethorpe også en parallellføring av kunstnernes seksuelle identitet. På markedsføringsspråk kalles dette for branding.

Betoningen av en homoseksuell identitet når det gjelder Munch er imidlertid problematisk. Historiske belegg som styrker en slik legning finnes ikke. Munchs vitalistiske periode på begynnelsen av 1900-tallet kan ikke tolkes som et uttrykk for at kunstneren var «gay».

Heller ikke Munchs problemfylte relasjon til sin forlovede Mathilde (Tulla) Larsen. Moderne floskler, som at det bor en «homse» i oss alle, er i denne sammenhengen av liten interesse. Likeledes spekulative teorier som at Munch levde som homofil i Berlin.

Parallellføringen av Munch med Melgaard og Mapplethorpe, som døde av aids i 1989, er derfor snarere et eksempel på en velprøvd kunsthistoriografisk strategi for å gi legitimitet til en kunst av mer omdiskutert kvalitet.

Nye tolkninger av kjente kunstneres verk er, som flere kunstforskere har påpekt, ofte et uttrykk for samtidens rådende estetiske og ideologiske syn. Like fullt er LGBT-aktivistenes annektering av Munch etter min mening uheldig.

Sammenkoblingen av Munch med homofili er ikke bare en historisk forfalskning. Å sette Munch inn i en LGBT-sammenheng er en bevisst utnyttelse av Munch og hans kunst for å fremme en bestemt kulturpolitisk agenda. Et navnebytte på Lambda-museet, som direktør Henrichsen foreslår, forandrer ikke på dette. Bygningskroppen taler sitt eget språk.

Munchs livsverk, som utgjør en viktig del vår kulturarv, bør ikke sammenblandes med særinteresser og politiske aktivisters målsetninger. Det bør forvaltes med respekt både for Munch og for hans publikum.