SMITHS VENNER: Konferansesenteret OCC er tett knyttet til Brunstad Christian Church (BCC) – ofte omtalt som Smiths venner.  Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Når NLM leier lokaler

fredag 13. juli 2018

Samfunn

Det avgjørende for NLM når vi leier lokaler til vår generalforsamling er ikke hvem eierne er eller hva de står for. Isteden foretar vi en ren forretningsmessig vurdering.

I to leserinnlegg (Dagen 5 og 10/7) har Basim Gullord Ali, student ved Fjellhaug internasjonale høgskole, problematisert at NLM arrangerte sin generalforsamling ved Oslofjord Convention Center (OCC). Her er vår begrunnelse.

Aller først vil vi takke Basim Gullord Ali for et saklig innlegg og for relevante spørsmål. Han er heller ikke den eneste som har kommet med kritiske merknader etter at det ble kjent at NLM ville ha sin generalforsamling ved OCC. Derfor verdsetter vi muligheten til å si litt om tematikken.

For Gullord Ali er det problematisk at NLM leier OCC fordi dette konferansesenteret er tett knyttet til Brunstad Christian Church (BCC) –ofte omtalt som Smiths venner. Gullord Ali mener at NLM dermed «indirekte både gir økonomisk støtte og kredibilitet til et trossamfunn de læremessig har fundamentale uenigheter med».

Det er riktig at NLM har et annet teologisk ståsted enn BCC. Derfor vil vi presisere at leieforholdet ikke er noe annet enn et profesjonelt leieforhold –det representerer ingen godkjenning av det BCC står for eller er å forstå som et samarbeid. Slik sett er vi uenige i at leieforholdet gir «kredibilitet» til BCC.

Det avgjørende for NLM når vi leier lokaler til vår generalforsamling er ikke hvem eierne er eller hva de står for. Isteden foretar vi en ren forretningsmessig vurdering. Ut i fra en totalvurdering konkluderte vi denne gangen med at OCC ga det beste tilbudet. Det skyldes overnattingskapasiteten, parkeringsmulighetene og andre forhold. Kort sagt mente vi at vi fikk mest for pengene ved å leie OCC. Hva eierne av OCC står for teologisk, stod ikke sentralt i vurderingen.

For NLM er dette ofte situasjonen. I våre misjonsland arrangerer vi misjonskonferanser årlig. Ofte leier vi et hotell eller andre konferanselokaler. Ikke sjelden må vi leie av muslimer eller buddhister –eller av mennesker som antagelig er mer opptatt av å tjene Mammon enn Gud. Etter vår mening vil det skape en umulig situasjon hvis vi ved hvert eneste leieforhold må vurdere om vi kan gi vår (teologiske) støtte til eierne.

Så vil kanskje noen si at forskjellen på å kjøpe varer eller tjenester fra «alminnelige» privatpersoner eller bedrifter er noe helt annet enn å kjøpe det samme fra religiøse aktører (som kanskje står for en problematisk teologi). Vi erkjenner at det er en viss forskjell, men kanskje kan den overdrives. Alle mennesker har jo et livssyn og vil bruke (deler av) sine inntekter til det de brenner for.

Denne problemstillingen handler om mer enn religion. Ville det for eksempel vært bedre at NLM leide lokaler av en sekulær hotellkjede som heiser regnbueflagg når det er Pride? Det er heller ikke uproblematisk å kjøpe varer og tjenester av eiere som først og fremst ønsker å bli enda rikere.

Likevel blir konklusjonen vår at vi må akseptere at i vår verden legger markedsøkonomien en del føringer for hvordan vi opptrer. Det ville vært enklere å bare kjøpe varer og tjenester av kristne som står oss teologisk nær, men å etterleve en slik praksis på en konsekvent og ryddig måte er vanskelig. For eksempel er det antagelig umulig å sjekke ut livssynet til alle de som tjener penger på datamaskinene, mobiltelefonene og trykkeritjenestene NLM kjøper.

Bibelen advarer oss mot å ha samarbeid og fellesskap med de som har en annen lære. Det ønsker NLM å etterleve. Men vi tror ikke de relevante tekstene dreier seg om hvem vi kan handle med. Og i denne saken har vi valgt å vurdere OCC som en ordinær forretningsmessig aktør.