Illustrasjonsfoto: Jan Haas, NTB scanpix

På utsiden

lørdag 18. november 2017

Samfunn

Det norske arbeidsmarkedet tilbyr 
ikke den type jobber som flyktninger 
er i stand til å utføre 
ut fra de kvalifikasjonene de har.

Grunnen til at mange flyktninger ikke kommer i jobb er veldig enkel.

– Kunne du ikke et eneste ord på et annet språk enn arabisk da du kom hit?

Hun jeg snakket med nikket forsiktig. La oss kalle henne «Rima». Hun var flyktning fra Syria, og hadde bodd i Norge i fire år. For noen uker siden møtte jeg henne via felles bekjente.

– Jeg prøver å lære norsk. Jeg vil jobbe. Jeg vil jo bidra, sa hun.

Jeg kunne se på henne at hun var nervøs, at hun ønsket å gjøre godt inntrykk, hun ville vise at hun var motivert for å gjøre en innsats.

Jeg sa ikke noe. Men i mitt stille sinn tenkte jeg at det nok kom til å bli vanskelig.

De siste ukene har debatten om arbeidsdeltakelsen til innvandrere igjen blusset opp. Som en som har forsket på innvandring og integrering i flere år kjenner jeg godt til statistikken. Mange av flyktningene som kommer hit sliter med å komme i arbeid.

Det kan være vanskelig for dem selv, og det utgjør kostnader for fellesskapet. Responsen fra en del politikere og kommentatorer har etter hvert blitt forutsigbar: Vi må «gjøre mer» for å få flyktninger i arbeid.

Ja, vi skal ha flyktninge-innvandring, sies det, men vi må sikre at de som kommer finner noe å gjøre. Som oftest blir det foreslått å gjøre mindre endringer i dagens system, ut fra en tanke om at folk kan komme i jobb med de rette insentivene.

Andre skatteregler, lavere bidrag, strengere regler… kanskje vil det hjelpe flyktningene å komme i jobb.

Men er det realistisk å tro at veldig mange flere flyktninger enn i dag skal klare å komme i jobb? Når jeg møter personer som Rima får statistikken et ansikt.

Da blir jeg minnet om hvor store utfordringene faktisk er når personer som henne skal prøve å komme inn på det norske arbeidsmarkedet. I Norge har det blitt færre og færre jobber som ikke krever kvalifikasjoner eller kompetanse.

Hvis man ikke har papirer på at man kan noe, er det vanskelig å bli innkalt til intervjuer. De enkle og manuelle jobbene som fortsatt finnes blir ofte besatt av arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa, som gjerne blir innleid via bemanningsbyråer for kortsiktige oppdrag.

Selv for dem som er født og oppvokst her kan dette være vanskelig, hvis man er blant dem som ikke har formell kompetanse. Og hva da med Rima? Som såvidt kan snakke norsk, som bare har grunnskole, som ikke har noen relevant arbeidserfaring?

Jeg våget ikke si det. Men jeg hadde vanskelig for å se for meg at hun ville klare å finne en jobb med det første.

Det primære tiltaket Norge har benyttet for å få flyktninger i arbeid, er introduksjonsprogrammet, som er drevet av kommunene og går over to år. Introduksjonsprogrammet inneholder både norskopplæring og orientering om det norske samfunnet.

For et par uker siden lanserte Fafo en grundig evaluering av hvordan introduksjonsprogrammet fungerer. Deres konklusjon er at introduksjonsprogrammet mest sannsynlig gjør at flere flyktninger kommer i jobb, selv om det er vanskelig å måle hvilke effekter slike tiltak har.

Likevel konkluderer de med at effektene i beste fall er moderate, og at det også etter endt introduksjonsprogram er mange flyktninger som er svært langt fra å komme i arbeid.

Årsaken er egentlig ganske enkel: Det norske arbeidsmarkedet etterspør formelle kvalifikasjoner. Mange flyktninger er ikke i nærheten av å ha disse kvalifikasjonene. Dermed kommer de ikke i jobb.

Hva kan man gjøre med dette? Selv tror jeg det er lite sannsynlig at det vil hjelpe noe særlig å flikke på dagens system. Den store utfordringen er og blir strukturell.

Det norske arbeidsmarkedet tilbyr ikke den type jobber som flyktninger er i stand til å utføre ut fra de kvalifikasjonene de har. Da har man egentlig bare to valg.

Enten kan man forsøke å endre på hvilke jobber som finnes, for eksempel ved å tilby folk statlige langtidsjobber med enkle og manuelle oppgaver.

Eller så kan man satse kraftig på å heve kompetansen til de som kommer hit. Hvis ikke er sjansen stor for at personer som Rima aldri vil komme seg i jobb.