De såkalte sverdvers

Ekstremister av ulik art leser Koranen som fanden leser Bibelen, resultatet blir deretter.

I sitt mye omtalteintervju i Aftenposten om islam og muslimer i Norge komHege Storhaug med angrep på muslimenes hellige bok,Koranen, som hun mener må sensureres, sammen med en rekke andre forslag.

Jeg skal ikke gå inn på de andre forslagene her, bare slå fast at samtlige forslag viser totalt manglende forståelse for menneskerettighetene, og dette med å stryke ting man ikke liker i hellige tekster viser kunnskapsmangel om hellige tekster så vel som religion.

Myten om «sverdversene» møter man dog på i mange sammenhenger, så jeg tenkte å skrive litt om det, eller om det ene verset som folk flest forbinder med dette, nemlig 9:5. Det lyder, i Einar Bergs oversettelse: «Men når de fredlyste måneder er til ende, så drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt! Men hvis de omvender seg, forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag, så la dem dra sin vei. Gud er tilgivende, nåderik.»

Ordet «sverdvers» (ayat as-sayf på arabisk) finnes ikke I Koranen, verset identifiseres ikke som det i Koranen og ei heller ble det identifisert som det av profeten. Ordet sverd, altså sayf, finnes faktisk ikke i Koranen i det hele tatt, men det blir bare en kuriositet.

Verset ser uansett ganske aggressivt ut, men er det? I tillegg til sammenhengen et vers ble åpenbart i, må man også lese kontekst i teksten. Det er ofte lurt å lese noen vers i forkant og etterkant. På grunn av plassmangel tar vi et par vers før og noen få etter, men helt ideelt trenger man å lese hele historien.

9:3 Dette er en erklæring fra Gud og Hans sendebud til folket på den store valfartens dag: «Gud sier seg fri fra avgudsdyrkerne, likeledes Hans sendebud! Hvis dere omvender dere, så er det det beste for dere. Hvis dere vender dere bort, så vit at dere ikke kan forpurre Guds vilje.» Still de vantro i utsikt en smertelig straff!

9:4 Dog unntatt de av avgudsdyrkerne som dere har gjort avtale med, og som ikke har forbrutt seg på noen måte, eller ytet andre hjelp mot dere. Overhold avtalen overfor dem til fristen er ute. Gud holder av de gudfryktige.

9:5 Men når de fredlyste måneder er til ende, så drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt! Men hvis de omvender seg, forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag, så la dem dra sin vei. Gud er tilgivende, nåderik.

9:6 Hvis noen av avgudsdyrkerne ber deg om beskyttelse, så gi ham det, så han kan få høre Guds ord. Før ham så et sted hvor han har sikkerhet. Dette fordi de er folk som intet vet.

9:7 Hvordan skulle vel en paktsavtale bestå mellom avgudsdyrkerne og Gud og Hans sendebud, unntatt dem dere sluttet pakt med ved den hellige moské? Så lenge de er redelige mot dere, så vær redelige mot dem. Gud holder av de gudfryktige.

9:8 Skulle dere ikke bekjempe folk som brøt sine eder, og ønsket å fordrive Sendebudet, og det var de som begynte mot dere første gang? Er dere redde for dem? Gud er mer berettiget til at dere er redde for Ham, om dere er troende!

Straks trer et noe annet bilde frem. Det er ikke snakk om et generelt prinsipp men noe som handler om en gitt situasjon. Da trenger vi også å vite noe om hva som er konteksten verset ble åpenbart i. Ledende lærde viser til at verset viser til en spesifikk hendelse i islamsk historie. Muslimenes fiender hadde inngått en avtale med muslimer, som de så brøt.

Her er det tydelig at 9:5 handler om de som faktisk inngikk og brøt avtalen med muslimer, likevel er teksten tydelig på at om de angrer seg, skal de få amnesti. Det handler altså om grupper allerede i krig med muslimene, altså leser de aller fleste lærde dette verset til å handle om forsvar, ikke aggresjon.

Det pålegges muslimer her å holde avtaler om ikke-aggresjon så lenge motparten også gjør det. Det regnes endog som fromhet og gudfryktighet å opprettholde en pakt så lenge motparten også gjør det. Vi ser også at fredelige mennesker, også blant avgudsdyrkerne, ikke sees som fiender og muslimer blir bedt om å hjelpe dem om de søker støtte og hjelp.

På den ene siden er dette altså da ikke allmenngyldig, men gjelder en spesifikk situasjon. På den andre siden, selv når man går inn i den spesifikke situasjonen er dette på ingen måte en carte blanche for aggresjon verset i enkelte kretser blir fremstilt som.

Så hevdes det at dette verset overkjører og abrogerer tidligere fredelige vers, dette stemmer rett og slett ikke. Noen ord om abrogering, et reelt og tydelig eksempel på abrogering er det gradvise forbudet mot alkohol eller rus.

Det handler ikke om noen reell motsetning men en gradvis avvisning av rusmidler. Uansett, at noe som handler om en spesifikk situasjon skulle opphøre generelle prinsipper om medmenneskelighet og omsorg som man finner mange steder i Koranen virker helt søkt, og avvises av de fleste lærde.

De få som mener at dette verset abrogerer eller opphører andre vers er uenige i hvor mange og hvilke vers dette skulle abrogere eller opphøre. Gjennom historien ser vi at det er brukt ulikt, noe som igjen viser at det ikke er særlig hold i dette.

At terrorister og ekstremister, både muslimer og ikke-muslimer, ikke deler en slik oppfatning, kan man forstå, men dette avvises altså av lærde så vel som vanlige muslimer gjennom levde religiøse liv.